Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A psalm of Asaph. The Lord, the Almighty God, speaks! He summons everyone on earth, from the east to the west.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
God shines out of Mount Zion, perfect in beauty.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God arrives, and does not stay quiet. Fire flames before him, burning everything up; a violent storm rages around him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He summons the heavens above and the earth to witness the judgment of his people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
“Bring me those who trust in me—those who confirmed the agreement with me through sacrifice.”
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
The heavens declare his decisions are right, for God himself is the judge. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
“My people, listen to what I have to say. I am bringing charges against you, Israel. I am God, your God!
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
I'm not complaining about your sacrifices or burnt offerings that you offer all the time.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I do not require bulls from your barns or goats from your pens,
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
for I own all the animals of the forest, and the cattle on a thousand hills belong to me.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know every bird of the mountains; all living things in the fields are mine.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I were hungry, I wouldn't tell you, for the earth and everything in it are mine.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Do I eat the flesh of bulls or drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Give an offering of thanks to God; keep the promises you made to the Most High,
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
and call on me when you're in trouble. I will rescue you, and you will thank me.”
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But to the wicked God says, “What's the point of mechanically repeating my laws or making empty promises about obeying the agreement?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
You hate my discipline, and you toss my words away, leaving them behind you.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When you see people stealing, you admire them; you associate with adulterers.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
With your mouth you say evil things; you use your tongue to spread lies.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
You sit there and speak against your brother, slandering your own mother's son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
I kept quiet when you did these things. You thought I was someone just like you. But now I confront you, and bring my charges against you.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Think again, you people who dismiss God, or I will tear you apart, and no-one will be able to save you.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
But those who give an offering of thanks honor me, and to those who follow the right I will show them the salvation of God.”
