Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
A Psalm of Asaph. The God of gods, the Lord has spoken, and he has called the earth, from the rising of the sun even to its setting,
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
from Zion, the brilliance of his beauty.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
God will arrive manifestly. Our God also will not keep silence. A fire will flare up in his sight, and a mighty tempest will surround him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He will call to heaven from above, and to the earth, to discern his people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather his holy ones to him, you who order his covenant above sacrifices.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And the heavens will announce his justice. For God is the judge.
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Listen, my people, and I will speak. Listen, Israel, and I will testify for you. I am God, your God.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
I will not reprove you for your sacrifices. Moreover, your holocausts are ever in my sight.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I will not accept calves from your house, nor he-goats from your flocks.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For all the wild beasts of the forest are mine: the cattle on the hills and the oxen.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the flying things of the air, and the beauty of the field is with me.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I should be hungry, I would not tell you: for the whole world is mine, and all its plentitude.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Shall I gnaw on the flesh of bulls? Or would I drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer to God the sacrifice of praise, and pay your vows to the Most High.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call upon me in the day of tribulation. I will rescue you, and you will honor me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But to the sinner, God has said: Why do you discourse on my justices, and take up my covenant through your mouth?
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
Truly, you have hated discipline, and you have cast my sermons behind you.
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
If you saw a thief, you ran with him, and you have placed your portion with adulterers.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Your mouth has abounded with malice, and your tongue has concocted deceits.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Sitting, you spoke against your brother, and you set up a scandal against your mother’s son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These things you have done, and I was silent. You thought, unjustly, that I ought to be like you. But I will reprove you, and I will set myself against your face.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Understand these things, you who forget God; lest at any time, he might quickly take you away, and there would be no one to rescue you.
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
The sacrifice of praise will honor me. And in that place is the journey by which I will reveal to him the salvation of God.
