Salmenes 50
1 Ein salme av Asaf. Gud, Gud Herren talar og kallar på jordi frå solekoma til soleglad.
The Mighty One, God, Jehovah, has spoken, and called the earth from the rising of the sun to the going down thereof.
2 Frå Sion, fagerleiks kruna, strålar Gud fram.
Out of Zion, the perfection of beauty, God has shone forth.
3 Vår Gud kjem og skal ikkje tegja. For hans åsyn gjeng etande eld, og ikring honom stormar det sterkt.
Our God comes, and does not keep silence. A fire devours before him, and it is very tempestuous round about him.
4 Han kallar på himmelen ovantil og på jordi til å døma sitt folk.
He calls to the heavens above, and to the earth, that he may judge his people.
5 «Samla til meg mine trugne, som hev gjort pakt med meg um offer!»
Gather my sanctified together to me, those who have made a covenant with me by sacrifice.
6 Og himlarne forkynner hans rettferd; for Gud er den som skal halda dom. (Sela)
And the heavens shall declare his righteousness, for God is judge himself. (Selah)
7 «Høyr, mitt folk, eg vil tala; Israel, eg vil vitna imot deg; Gud, din Gud er eg.
Hear, O my people, and I will speak, O Israel, and I will testify to thee, I am God, even thy God.
8 Ikkje for dine offer vil eg lasta deg; dine brennoffer er alltid framfyre meg.
I will not reprove thee for thy sacrifices, and thy burnt offerings being continually before me.
9 Eg vil ikkje taka uksar frå ditt hus eller bukkar frå dine grindar.
I will take no bullock out of thy house, nor he-goats out of thy folds.
10 For meg høyrer alle dyr i skogen til, fe på fjelli i tusundtal.
For every beast of the forest is mine, and the cattle upon a thousand hills.
11 Eg kjenner alle fuglar på fjelli, og det som rører seg på marki, er meg for augo.
I know all the birds of the mountains, and the wild beasts of the field are mine.
12 Um eg var hungrig, vilde eg ikkje segja det til deg; for meg høyrer jordriket til med alt det som fyller det.
If I were hungry, I would not tell thee, for the world is mine, and the fullness thereof.
13 Skulde eg eta kjøt av stutar og drikka blod av bukkar?
Will I eat the flesh of bulls, or drink the blood of goats?
14 Ofra lov og takk til Gud og gjev den Høgste det du hev lova,
Offer to God the sacrifice of thanksgiving, and pay thy vows to the Most High.
15 og kalla på meg den dag du er i naud, so vil eg frelsa deg ut, og du skal prisa meg.»
And call upon me in the day of trouble. I will deliver thee, and thou shall glorify me.
16 Men til den ugudlege segjer Gud: «Kva hev du med å fortelja um mine lover og taka mi pakt i din munn,
But to the wicked man God says, What have thou to do to declare my statutes, and that thou have taken my covenant in thy mouth,
17 etter di du hatar tukt og kastar mine ord attum deg?
since thou hate instruction, and cast my words behind thee?
18 Når du ser ein tjuv, er du gjerne med honom, og med horkarar er du i lag.
When thou saw a thief, thou consented with him, and have been partaker with adulterers.
19 Din munn slepper du laus til vondt, og di tunga spinn i hop svik.
Thou give thy mouth to evil, and thy tongue frames deceit.
20 Du sit og talar imot bror din, set ein skamflekk på son til mor di.
Thou sit and speak against thy brother; thou slander thine own mother's son.
21 Dette gjorde du, og eg tagde; so tenkte du eg var liksom du sjølv; men eg vil yvertyda deg og leggja det fram for deg.
These things thou have done, and I kept silence. Thou thought that I was altogether such a one as thyself. But I will reprove thee, and set them in order before thine eyes.
22 Gjev gaum etter dette, de som gløymer Gud, so eg ikkje skal riva burt, og ingen frelser.
Now consider this, ye who forget God, lest I tear you in pieces, and there be none to deliver:
23 Den som ofrar meg takk, han ærar meg, og den som gjeng den rette veg, honom vil eg lata sjå Guds frelsa!»
Whoever offers the sacrifice of thanksgiving glorifies me. And to him who orders his way aright I will show the salvation of God.
