< Salmenes 49 >
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
Ouvi isto, vós todos os povos; inclinae os ouvidos, todos os moradores do mundo,
2 både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
Tanto baixos como altos, tanto ricos como pobres.
3 Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
A minha bocca fallará de sabedoria; e a meditação do meu coração será de entendimento.
4 Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
Inclinarei os meus ouvidos a uma parabola: declararei o meu enigma na harpa.
5 Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
Porque temerei eu nos dias maus, quando me cercar a iniquidade dos que me armam ciladas?
6 dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
Aquelles que confiam na sua fazenda, e se gloriam na multidão das suas riquezas,
7 Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
Nenhum d'elles de modo algum pode remir a seu irmão, ou dar a Deus o resgate d'elle
8 - utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
(Pois a redempção da sua alma é carissima, e cessará para sempre);
9 so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
Para que viva para sempre, e não veja corrupção:
10 Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
Porque elle vê que os sabios morrem: perecem egualmente tanto o louco como o brutal, e deixam a outros os seus bens.
11 Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
O seu pensamento interior é que as suas casas serão perpetuas e as suas habitações de geração em geração: dão ás suas terras os seus proprios nomes.
12 Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
Todavia o homem que está na honra não permanece; antes é como os brutos que perecem.
13 So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
Este caminho d'elles é a sua loucura; comtudo a sua posteridade approva as suas palavras (Selah)
14 Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol )
Como ovelhas são postos na sepultura; a morte se alimentará d'elles; e os rectos terão dominio sobre elles na manhã, e a sua formosura na sepultura se consumirá da sua morada. (Sheol )
15 Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol )
Mas Deus remirá a minha alma do poder da sepultura, pois me receberá (Selah) (Sheol )
16 Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
Não temas, quando alguem se enriquece, quando a gloria da sua casa se engrandece.
17 For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
Porque, quando morrer, nada levará comsigo, nem a sua gloria o acompanhará.
18 Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
Ainda que na sua vida elle bemdisse a sua alma, e os homens te louvam, quando fizeres bem a ti mesmo,
19 so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
Irá para a geração de seus paes; elles nunca verão a luz
20 Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
O homem que está na honra, e não tem entendimento, é similhante ás bestas que perecem.