Salmenes 49
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
Al maestro del coro. Dei figli di Core. Salmo. Ascoltate, popoli tutti, porgete orecchio abitanti del mondo,
2 både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
voi nobili e gente del popolo, ricchi e poveri insieme.
3 Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
La mia bocca esprime sapienza, il mio cuore medita saggezza;
4 Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
porgerò l'orecchio a un proverbio, spiegherò il mio enigma sulla cetra.
5 Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
Perché temere nei giorni tristi, quando mi circonda la malizia dei perversi?
6 dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
Essi confidano nella loro forza, si vantano della loro grande ricchezza.
7 Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
Nessuno può riscattare se stesso, o dare a Dio il suo prezzo.
8 - utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
Per quanto si paghi il riscatto di una vita, non potrà mai bastare
9 so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
per vivere senza fine, e non vedere la tomba.
10 Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
Vedrà morire i sapienti; lo stolto e l'insensato periranno insieme e lasceranno ad altri le loro ricchezze.
11 Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
Il sepolcro sarà loro casa per sempre, loro dimora per tutte le generazioni, eppure hanno dato il loro nome alla terra.
12 Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
Ma l'uomo nella prosperità non comprende, è come gli animali che periscono.
13 So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
Questa è la sorte di chi confida in se stesso, l'avvenire di chi si compiace nelle sue parole.
14 Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
Come pecore sono avviati agli inferi, sarà loro pastore la morte; scenderanno a precipizio nel sepolcro, svanirà ogni loro parvenza: gli inferi saranno la loro dimora. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
Ma Dio potrà riscattarmi, mi strapperà dalla mano della morte. (Sheol h7585)
16 Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
Se vedi un uomo arricchirsi, non temere, se aumenta la gloria della sua casa.
17 For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
Quando muore con sé non porta nulla, né scende con lui la sua gloria.
18 Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
Nella sua vita si diceva fortunato: «Ti loderanno, perché ti sei procurato del bene».
19 so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
Andrà con la generazione dei suoi padri che non vedranno mai più la luce.
20 Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
L'uomo nella prosperità non comprende, è come gli animali che periscono.
