Salmenes 49
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
To the Overseer. — By sons of Korah. A Psalm. Hear this, all ye peoples, Give ear, all ye inhabitants of the world.
2 både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
Both low and high, together rich and needy.
3 Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
My mouth speaketh wise things, And the meditations of my heart [are] things of understanding.
4 Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
I incline to a simile mine ear, I open with a harp my riddle:
5 Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
Why do I fear in days of evil? The iniquity of my supplanters doth compass me.
6 dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
Those trusting on their wealth, And in the multitude of their riches, Do shew themselves foolish.
7 Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
A brother doth no one at all ransom, He doth not give to God his atonement.
8 - utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
And precious [is] the redemption of their soul, And it hath ceased — to the age.
9 so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
And still he liveth for ever, He seeth not the pit.
10 Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
For he seeth wise men die, Together the foolish and brutish perish, And have left to others their wealth.
11 Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
Their heart [is]: Their houses [are] to the age, Their tabernacles to all generations. They proclaimed their names over the lands.
12 Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
And man in honour doth not remain, He hath been like the beasts, they have been cut off.
13 So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
This their way [is] folly for them, And their posterity with their sayings are pleased. (Selah)
14 Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
As sheep for Sheol they have set themselves, Death doth afflict them, And the upright rule over them in the morning, And their form [is] for consumption. Sheol [is] a dwelling for him. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
Only, God doth ransom my soul from the hand of Sheol, For He doth receive me. (Selah) (Sheol h7585)
16 Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
Fear not, when one maketh wealth, When the honour of his house is abundant,
17 For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
For at his death he receiveth nothing, His honour goeth not down after him.
18 Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
For his soul in his life he blesseth, (And they praise thee when thou dost well for thyself.)
19 so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
It cometh to the generation of his fathers, For ever they see not the light.
20 Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
Man in honour, who understandest not, Hath been like the beasts, they have been cut off!
