Salmenes 49
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,
To him that excelleth. A Psalme committed to the sonnes of Korah. Heare this, all ye people: giue eare, all ye that dwell in the world,
2 både låge og høge, rik og fatig, alle saman!
As well lowe as hie, both rich and poore.
3 Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.
My mouth shall speake of wisdome, and the meditation of mine heart is of knowledge.
4 Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.
I will incline mine eare to a parable, and vtter my graue matter vpon the harpe.
5 Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,
Wherefore should I feare in the euil dayes, when iniquitie shall compasse me about, as at mine heeles?
6 dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?
They trust in their goods, and boast them selues in the multitude of their riches.
7 Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom
Yet a man can by no meanes redeeme his brother: he can not giue his raunsome to God,
8 - utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -
(So precious is the redemption of their soules, and the continuance for euer)
9 so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.
That he may liue still for euer, and not see the graue.
10 Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.
For he seeth that wise men die, and also that the ignorant and foolish perish, and leaue their riches for others.
11 Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.
Yet they thinke, their houses, and their habitations shall continue for euer, euen from generation to generation, and call their lands by their names.
12 Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.
But man shall not continue in honour: he is like the beastes that die.
13 So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)
This their way vttereth their foolishnes: yet their posteritie delite in their talke. (Selah)
14 Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)
Like sheepe they lie in graue: death deuoureth them, and the righteous shall haue domination ouer them in the morning: for their beautie shall consume, when they shall goe from their house to graue. (Sheol h7585)
15 Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)
But God shall deliuer my soule from the power of the graue: for he will receiue me. (Selah) (Sheol h7585)
16 Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!
Be not thou afrayd when one is made rich, and when the glory of his house is increased.
17 For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.
For he shall take nothing away when he dieth, neither shall his pompe descende after him.
18 Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,
For while he liued, he reioyced himselfe: and men will prayse thee, when thou makest much of thy selfe.
19 so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.
He shall enter into the generation of his fathers, and they shall not liue for euer.
20 Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.
Man is in honour, and vnderstandeth not: he is like to beasts that perish.
