< Salmenes 46 >
1 Til songmeisteren; av Korahs born, etter Alamot; ein song. Gud er mi hyggja og vår styrke, fullvel røynd i trengslor.
In finem, filiis Core, pro arcanis. Psalmus. [Deus noster refugium et virtus; adjutor in tribulationibus quæ invenerunt nos nimis.
2 Difor ottast me ikkje, um so jordi vert umskift, og um fjelli ragar hjarta av storhavet,
Propterea non timebimus dum turbabitur terra, et transferentur montes in cor maris.
3 um havbårorne dyn og skumar, og fjelli skjelv for deira ofse. (Sela)
Sonuerunt, et turbatæ sunt aquæ eorum; conturbati sunt montes in fortitudine ejus.
4 Der er ei å, hennar bekkjer gled Guds by, den heilage stad der den Høgste bur.
Fluminis impetus lætificat civitatem Dei: sanctificavit tabernaculum suum Altissimus.
5 Gud er midt i honom, so han skal ikkje rugga; Gud hjelper honom i morgonlysingi.
Deus in medio ejus, non commovebitur; adjuvabit eam Deus mane diluculo.
6 Folkeslag rasa, rike vart rikka, han let si røyst ljoda, jordi bråna.
Conturbatæ sunt gentes, et inclinata sunt regna: dedit vocem suam, mota est terra.
7 Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)
Dominus virtutum nobiscum; susceptor noster Deus Jacob.
8 Kom og sjå Herrens storverk, som gjer øydeleggjingar på jordi.
Venite, et videte opera Domini, quæ posuit prodigia super terram,
9 Han gjer ende på herferder yver all jordi, bryt bogen sund og høgg spjotet av; stridsvognerne brenner han upp i eld.
auferens bella usque ad finem terræ. Arcum conteret, et confringet arma, et scuta comburet igni.
10 «Haldt upp og kjenn at eg er Gud! Eg er upphøgd millom folki, upphøgd på jordi.»
Vacate, et videte quoniam ego sum Deus; exaltabor in gentibus, et exaltabor in terra.
11 Herren, allhers drott, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. (Sela)
Dominus virtutum nobiscum; susceptor noster Deus Jacob.]