Salmenes 44
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
Ó Deus, nós ouvimos com os nossos ouvidos, e nossos pais nos tem contado a obra que fizeste em seus dias, nos tempos da antiguidade.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
Como expeliste as nações com a tua mão e os plantaste a eles: como afligiste os povos e os derrubaste.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
Pois não conquistaram a terra pela sua espada, nem o seu braço os salvou, mas a tua dextra e o teu braço, e a luz da tua face, porquanto te agradaste deles.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
Tu és o meu Rei, ó Deus: ordena salvações para Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
Por ti escornearemos os nossos inimigos: pelo teu nome pizaremos os que se levantam contra nós:
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
Pois eu não confiarei no meu arco, nem a minha espada me salvará.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
Mas tu nos salvaste dos nossos inimigos, e confundiste os que nos aborreciam.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
Em Deus nos glóriamos todo o dia, e louvamos o teu nome eternamente (Selah)
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
Mas agora tu nos rejeitaste e nos confundiste, e não sais com os nossos exércitos.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
Faze-nos retirar do inimigo, e aqueles que nos odeiam nos saqueiam para si.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
Tu nos entregaste como ovelhas para comer, e nos espalhaste entre as nações.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
Tu vendes por nada o teu povo, e não aumentas a tua riqueza com o seu preço.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
Tu nos pões por opróbrio aos nossos vizinhos, por escarneio e zombaria de aqueles que estão à roda de nós.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
Tu nos pões por provérbio entre as nações, por movimento de cabeça entre os povos.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
A minha confusão está constantemente diante de mim, e a vergonha do meu rosto me cobre:
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
Á voz daquele que afronta e blasfema, por causa do inimigo e do vingador.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
Tudo isto nos sobreveio: contudo não nos esquecemos de ti, nem nos houvemos falsamente contra o teu concerto.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
O nosso coração não voltou atráz, nem os nossos passos se desviaram das tuas veredas;
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
Ainda que nos quebrantaste num lugar de dragões, e nos cobriste com a sombra da morte.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
Se nós esquecemos o nome do nosso Deus, e estendemos as nossas mãos para um deus estranho,
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
Porventura não esquadrinhará Deus isso? pois ele sabe os segredos do coração.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
Sim, por amor de ti, somos mortos todo o dia: somos tidos na conta de ovelhas para o matadouro.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Desperta, porque dormes, Senhor? acorda, não nos rejeites para sempre.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Porque escondes a tua face, e te esqueces da nossa miséria e da nossa opressão?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
Pois a nossa alma está abatida até ao pó; o nosso ventre se apega à terra.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Levanta-te em nosso auxílio, e resgata-nos por amor das tuas misericórdias.
