Salmenes 44

1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.

Maschil, [dato] al Capo de' Musici, de' figliuoli di Core O DIO, noi abbiamo udite colle nostre orecchie, I nostri padri ci hanno raccontate Le opere [che] tu operasti a' dì loro, A' dì antichi.

2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.

Tu, [col]la tua mano, scacciasti le genti, e piantasti i nostri padri; Tu disertasti le nazioni, e propagginasti i [nostri padri].

3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.

Perciocchè essi non conquistarono il paese colla loro spada, E il braccio loro non li salvò; Anzi la tua destra, e il tuo braccio, e la luce del tuo volto; Perciocchè tu li gradivi.

4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!

Tu, o Dio, [sei] lo stesso mio Re; Ordina le salvazioni di Giacobbe.

5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.

Per te noi cozzeremo i nostri nemici; Nel tuo Nome noi calpesteremo coloro che si levano contro a noi.

6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.

Perciocchè io non mi confido nel mio arco, E la mia spada non mi salverà.

7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.

Anzi tu ci salverai da' nostri nemici, E renderai confusi quelli che ci odiano.

8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)

Noi ci glorieremo tuttodì in Dio, E celebreremo il tuo Nome in perpetuo. (Sela)

9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.

E pure tu ci hai scacciati, e ci hai svergognati; E non esci [più] co' nostri eserciti.

10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.

Tu ci hai fatto voltar le spalle dinanzi al nemico; E quelli che ci odiano [ci] hanno predati.

11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.

Tu ci hai ridotti ad esser come pecore da mangiare; E ci hai dispersi fra le genti.

12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.

Tu hai venduto il tuo popolo senza danari, E non hai fatto alcuno avanzo de' lor prezzi.

13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.

Tu ci hai posti [in] vituperio appresso i nostri vicini, [In] beffa, e [in] ischerno a [quelli che stanno] d'intorno a noi.

14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.

Tu ci hai messi ad essere proverbiati fra le genti, Ed hai fatto che ci è scosso il capo contro fra i popoli.

15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,

Il mio vituperio [è] tuttodì davanti a me, E la vergogna della mia faccia mi ha coperto,

16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.

Per la voce del vituperatore e dell'oltraggiatore; Per cagione del nemico e del vendicatore.

17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.

Tutto questo ci è avvenuto, e non però ti abbiamo dimenticato, E non ci siam portati dislealmente contro al tuo patto.

18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,

Il cuor nostro non si è rivolto indietro, E i nostri passi [non] si sono sviati da' tuoi sentieri;

19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.

Quantunque tu ci abbi tritati, [e messi] in luogo di sciacalli; E ci abbi coperti d'ombra di morte.

20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,

Se noi avessimo dimenticato il Nome dell'Iddio nostro, Ed avessimo stese le mani ad alcun dio strano,

21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.

Iddio non ne farebbe egli inchiesta? Conciossiachè egli conosca i segreti del cuore.

22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.

Anzi, per cagion tua siamo uccisi tuttodì, Siam reputati come pecore da macello.

23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!

Risvegliati; perchè dormi, Signore? Destati, non iscacciar[ci] in perpetuo.

24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?

Perchè nascondi la tua faccia? [Perchè] dimentichi la nostra afflizione e la nostra oppressione?

25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.

Conciossiachè la nostra anima sia abbassata fin nella polvere, [E] il nostro ventre sia attaccato alla terra.

26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!

Levati [in] nostro aiuto, E riscuotici, per amor della tua benignità.