Salmenes 44

1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.

Al maestro del coro. Dei figli di Core. Maskil. Dio, con i nostri orecchi abbiamo udito, i nostri padri ci hanno raccontato l'opera che hai compiuto ai loro giorni, nei tempi antichi.

2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.

Tu per piantarli, con la tua mano hai sradicato le genti, per far loro posto, hai distrutto i popoli.

3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.

Poiché non con la spada conquistarono la terra, né fu il loro braccio a salvarli; ma il tuo braccio e la tua destra e la luce del tuo volto, perché tu li amavi.

4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!

Sei tu il mio re, Dio mio, che decidi vittorie per Giacobbe.

5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.

Per te abbiamo respinto i nostri avversari nel tuo nome abbiamo annientato i nostri aggressori.

6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.

Infatti nel mio arco non ho confidato e non la mia spada mi ha salvato,

7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.

ma tu ci hai salvati dai nostri avversari, hai confuso i nostri nemici.

8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)

In Dio ci gloriamo ogni giorno, celebrando senza fine il tuo nome.

9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.

Ma ora ci hai respinti e coperti di vergogna, e più non esci con le nostre schiere.

10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.

Ci hai fatti fuggire di fronte agli avversari e i nostri nemici ci hanno spogliati.

11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.

Ci hai consegnati come pecore da macello, ci hai dispersi in mezzo alle nazioni.

12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.

Hai venduto il tuo popolo per niente, sul loro prezzo non hai guadagnato.

13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.

Ci hai resi ludibrio dei nostri vicini, scherno e obbrobrio a chi ci sta intorno.

14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.

Ci hai resi la favola dei popoli, su di noi le nazioni scuotono il capo.

15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,

L'infamia mi sta sempre davanti e la vergogna copre il mio volto

16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.

per la voce di chi insulta e bestemmia, davanti al nemico che brama vendetta.

17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.

Tutto questo ci è accaduto e non ti avevamo dimenticato, non avevamo tradito la tua alleanza.

18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,

Non si era volto indietro il nostro cuore, i nostri passi non avevano lasciato il tuo sentiero;

19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.

ma tu ci hai abbattuti in un luogo di sciacalli e ci hai avvolti di ombre tenebrose.

20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,

Se avessimo dimenticato il nome del nostro Dio e teso le mani verso un dio straniero,

21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.

forse che Dio non lo avrebbe scoperto, lui che conosce i segreti del cuore?

22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.

Per te ogni giorno siamo messi a morte, stimati come pecore da macello.

23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!

Svègliati, perché dormi, Signore? Dèstati, non ci respingere per sempre.

24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?

Perché nascondi il tuo volto, dimentichi la nostra miseria e oppressione?

25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.

Poiché siamo prostrati nella polvere, il nostro corpo è steso a terra. Sorgi, vieni in nostro aiuto;

26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!

salvaci per la tua misericordia.