Salmenes 44
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
To the chief Musician for the sons of Korah, Maschil. We have heard with our ears, O God, our fathers have told us, [what] work thou didst in their days, in the times of old.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
[How] thou didst drive out the heathen with thy hand, and didst plant them; [how] thou didst afflict the people, and cast them out.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
For they obtained not the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them: but thy right hand, and thy arm, and the light of thy countenance, because thou hadst a favor to them.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
Thou art my King, O God: command deliverances for Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
Through thee will we push down our enemies: through thy name we will tread them under that rise up against us.
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
For I will not trust in my bow, neither shall my sword save me.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
But thou hast saved us from our enemies, and hast put them to shame that hated us.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
In God we boast all the day long, and praise thy name for ever. (Selah)
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
But thou hast cast off, and put us to shame; and goest not forth with our armies.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
Thou makest us to turn back from the enemy: and they who hate us plunder for themselves.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
Thou hast given us like sheep [appointed] for food; and hast scattered us among the heathen.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
Thou sellest thy people for naught, and dost not increase [thy wealth] by their price.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
Thou makest us a reproach to our neighbors, a scorn and a derision to them that are around us.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
Thou makest us a by-word among the heathen, a shaking of the head among the people.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
My confusion [is] continually before me, and the shame of my face hath covered me,
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
For the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and avenger.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
All this is come upon us; yet we have not forgotten thee, neither have we dealt falsely in thy covenant.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy way;
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
Though thou hast severely broke us in the place of dragons, and covered us with the shades of death.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
If we have forgotten the name of our God, or stretched out our hands to a strange god;
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
Will not God search out this? for he knoweth the secrets of the heart.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
Yes, for thy sake are we killed all the day long; we are counted as sheep for the slaughter.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Awake, why sleepest thou, O LORD? arise, cast [us] not off for ever.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Why hidest thou thy face, [and] forgettest our affliction and our oppression?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
For our soul is bowed down to the dust: our belly cleaveth to the earth.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Arise for our help, and redeem us for thy mercies' sake.
