Salmenes 44
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
Unto the end, for the sons of Core, to give understanding. We have heard, O God, with our ears: our fathers have declared to us, The work, thou hast wrought in their days, and in the days of old.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
Thy hand destroyed the Gentiles, and thou plantedst them: thou didst afflict the people and cast them out.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
For they got not the possession of the land by their own sword: neither did their own arm save them. But thy right hand and thy arm, and the light of thy countenance: because thou wast pleased with them.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
Thou art thyself my king and my God, who commandest the saving of Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
Through thee we will push down our enemies with the horn: and through thy name we will despise them that rise up against us.
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
For I will not trust in my bow: neither shall my sword save me.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
But thou hast saved us from them that afflict us: and hast put them to shame that hate us.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
In God shall we glory all the day long: and in thy name we will give praise for ever.
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
But now thou hast cast us off, and put us to shame: and thou, O God, wilt not go out with our armies.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
Thou hast made us turn our back to our enemies: and they that hated us plundered for themselves.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
Thou hast given us up like sheep to be eaten: thou hast scattered us among the nations.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
Thou hast sold thy people for no price: and there was no reckoning in the exchange of them.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
Thou hast made us a reproach to our neighbours, a scoff and derision to them that are round about us.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
Thou hast made us a byword among the Gentiles: a shaking of the head among the people.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
All the day long my shame is before me: and the confusion of my face hath covered me,
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
At the voice of him that reproacheth and detracteth me: at the face of the enemy and persecutor.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
All these things have come upon us, yet we have not forgotten thee: and we have not done wickedly in they covenant.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
And our heart hath not turned back: neither hast thou turned aside our steps from thy way.
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
For thou hast humbled us in the place of affliction: and the shadow of death hath covered us.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
If we have forgotten the name of our God, and if we have spread forth our hands to a strange god:
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
Shall not God search out these things: for he knoweth the secrets of the heart.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
Because for thy sake we are killed all the day long: we are counted as sheep for the slaughter.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Arise, why sleepest thou, O Lord? arise, and cast us not off to the end.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Why turnest thou face away? and forgettest our want and our trouble?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
For our soul is humbled down to the dust: our belly cleaveth to the earth.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Arise, O Lord, help us and redeem us for thy name’s sake.
