Salmenes 44
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
Unto the end. To the sons of Korah, toward understanding. We have heard, O God, with our own ears. Our fathers have announced to us the work that you wrought in their days and in the days of antiquity.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
Your hand dispersed the Gentiles, and you transplanted them. You afflicted a people, and you expelled them.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
For they did not take possession of the land by their sword, and their own arm did not save them. But your right hand and your arm, and the light of your countenance did so, because you were pleased with them.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
You yourself are my king and my God, who commands the salvation of Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
With you, we will brandish a horn before our enemies; and in your name, we will spurn those rising up against us.
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
For I will not hope in my bow, and my sword will not save me.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
For you have saved us from those who afflict us, and you have bewildered those who hate us.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
In God, we will give praise all day long; and in your name, we will confess forever.
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
But now, you have rejected and bewildered us, and you will not go forth with our armies, O God.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
You have turned our back to our enemies, and those who hated us have plundered for themselves.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
You have given us over like sheep for food. You have scattered us among the Gentiles.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
You have sold your people without a price, and no great number was exchanged for them.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
You have set us as a disgrace to our neighbors, a scoff and a derision to those who are around us.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
You have set us as a parable among the Gentiles, a shaking of the head among the peoples.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
All day long my shame is before me, and the confusion of my face has covered me,
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
before the voice of the reproacher and the commentator, before the face of the adversary and the pursuer.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
All these things have come upon us, yet we have not forgotten you, and we have not acted unjustly in your covenant.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
And our heart has not turned back. And you have not diverted our steps from your way.
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
For you humbled us in a place of affliction, and the shadow of death has covered us.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
If we have forgotten the name of our God, and if we have extended our hands to a foreign god,
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
will not God find this out? For he knows the secrets of the heart.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
For, because of you, we are being killed all day long. We are considered as sheep for the slaughter.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Rise up. Why do you fall asleep, O Lord? Rise up, and do not reject us in the end.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Why do you turn your face away, and why do you forget our needfulness and our tribulation?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
For our soul has been humbled into the dust. Our belly has been bound to the earth.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Rise up, O Lord. Help us and redeem us, because of your name.
