Salmenes 44
1 Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
For the end, a Psalm for instruction, for the sons of Core. O God, we have heard with our ears, our fathers have told us, the work which you wrought in their days, in the days of old.
2 Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
Your hand utterly destroyed the heathen, and you did plant them: you did afflict the nations, and cast them out.
3 For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
For they inherited not the land by their [own] sword, and their [own] arm did not deliver them; but your right hand, and your arm, and the light of your countenance, because you were well pleased in them.
4 Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
You are indeed my King and my God, who command deliverances for Jacob.
5 Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
In you will we push down our enemies, and in your name will we bring to nothing them that rise up against us.
6 For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
For I will not trust in my bow, and my sword shall not save me.
7 Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
For you have saved us from them that afflicted us, and have put to shame them that hated us.
8 Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
In God will we make our boast all the day, and to your name will we give thanks for ever. (Pause)
9 Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
But now you have cast off, and put us to shame; and you will not go forth with our hosts.
10 Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
You have turned us back before our enemies; and they that hated us spoiled for themselves.
11 Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
You made us as sheep for meat; and you scattered us amongst the nations.
12 Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
You have sold your people without price, and there was no profit by their exchange.
13 Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
You have made us a reproach to our neighbours, a scorn and derision them that are round about us.
14 Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
You have made us a proverb amongst the Gentiles, a shaking of the head amongst the nations.
15 Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
All the day my shame is before me, and the confusion of my face has covered me,
16 ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
because of the voice of the slanderer and reviler; because of the enemy and avenger.
17 Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
All these things are come upon us: but we have not forgotten you, neither have we dealt unrighteously in your covenant.
18 Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
And our heart has not gone back; but you have turned aside our paths from your way.
19 at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
For you have laid us low in a place of affliction, and the shadow of death has covered us.
20 Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
If we have forgotten the name of our God, and if we have spread out our hands to a strange god; shall not God search these things out?
21 skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
for he knows the secrets of the heart.
22 Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
For, for your sake we are killed all the day long; we are counted as sheep for slaughter.
23 Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
Awake, therefore sleep you, O Lord? arise, and do not cast [us] off for ever.
24 Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
Therefore turn you your face away, [and] forget our poverty and our affliction?
25 For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
For our soul has been brought down to the dust; our belly has cleaved to the earth.
26 Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
Arise, O Lord, help us, and redeem us for your name's sake.
