Salmenes 41
1 Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.
To the Overseer. — A Psalm of David. O the happiness of him Who is acting wisely unto the poor, In a day of evil doth Jehovah deliver him.
2 Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.
Jehovah doth preserve him and revive him, He is happy in the land, And Thou givest him not into the will of his enemies.
3 Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.
Jehovah supporteth on a couch of sickness, All his bed Thou hast turned in his weakness.
4 Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»
I — I said, 'O Jehovah, favour me, Heal my soul, for I did sin against Thee,'
5 Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»
Mine enemies say evil of me: When he dieth — his name hath perished!
6 Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.
And if he came to see — vanity he speaketh, His heart gathereth iniquity to itself, He goeth out — at the street he speaketh.
7 Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:
All hating me whisper together against me, Against me they devise evil to me:
8 «Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»
A thing of Belial is poured out on him, And because he lay down he riseth not again.
9 Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.
Even mine ally, in whom I trusted, One eating my bread, made great the heel against me,
10 Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.
And Thou, Jehovah, favour me, And cause me to rise, And I give recompence to them.
11 På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.
By this I have known, That Thou hast delighted in me, Because my enemy shouteth not over me.
12 Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.
As to me, in mine integrity, Thou hast taken hold upon me, And causest me to stand before Thee to the age.
13 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!
Blessed [is] Jehovah, God of Israel, From the age — and unto the age. Amen and Amen.
