Salmenes 41
1 Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.
“For the leader of the music. A psalm of David.” Happy is he who hath regard to the poor! The LORD will deliver him in time of trouble.
2 Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.
The LORD will preserve him, and keep him alive; He shall be happy on the earth; Thou wilt not give him up to the will of his enemies!
3 Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.
The LORD will strengthen him upon the bed of disease; All his bed thou wilt change in his sickness.
4 Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»
I said, O LORD! be merciful to me! Heal me, for I have sinned against thee!
5 Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»
My enemies speak evil of me: “When will he die, and his name perish?”
6 Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.
If one come to see me, he speaketh falsehood; His heart gathereth malice; When he goeth abroad, he uttereth it.
7 Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:
All that hate me whisper together against me; Against me do they devise mischief:
8 «Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»
“A deadly disease cleaveth fast unto him; He lieth down, and he shall never arise!”
9 Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.
Yea, my familiar friend in whom I trusted, who did eat of my bread, —He hath lifted up his heel against me.
10 Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.
But do thou, O LORD! have pity upon me; Raise me up, that I may requite them!
11 På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.
By this I know that thou favorest me, Because my enemy doth not triumph over me.
12 Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.
As for me, thou wilt uphold me in my integrity; Thou wilt set me before thy face for ever!
13 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!
[Praised be Jehovah, the God of Israel, From everlasting to everlasting. Amen! Amen!]
