Salmenes 41

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Sæl er den som ser til ein vesallmann; på den vonde dag skal Herren frelsa honom.

Unto the end, a psalm for David himself. Blessed is he that understandeth concerning the needy and the poor: the Lord will deliver him in the evil day.

2 Herren skal verja honom og halda honom i live; han skal verta lukkeleg i landet, og du skal visst ikkje yvergjeva honom til hans mordgiruge fiendar.

The Lord preserve him and give him life, and make him blessed upon the earth: and deliver him not up to the will of his enemies.

3 Herren skal stydja han på sotteseng, og vender all hans lega i hans sjukdom.

The Lord help him on his bed of sorrow: thou hast turned all his couch in his sickness.

4 Eg segjer: «Herre, ver meg nådig; læk mi sjæl, for eg hev synda mot deg!»

I said: O Lord, be thou merciful to me: heal my soul, for I have sinned against thee.

5 Mine fiendar talar vondt um meg: «Når skal han døy, og hans namn forgangast?»

My enemies have spoken evils against me: when shall he die and his name perish?

6 Og um ein kjem og vil sjå til meg, so talar han falske ord; hans hjarta sankar seg vondskap saman, so gjeng han ut og talar um det.

And if he came in to see me, he spoke vain things: his heart gathered together iniquity to itself. He went out and spoke to the same purpose.

7 Alle som hatar meg, kviskrar saman imot meg; dei tenkjer upp imot meg slikt som gjer meg vondt:

All my enemies whispered together against me: they devised evils to me.

8 «Ei illgjerning heng ved honom, og han som ligg der, skal ikkje meir standa upp.»

They determined against me an unjust word: shall he that sleepeth rise again no more?

9 Ja, endå den som eg livde i fred med, som eg sette lit til, som åt mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.

For even the man of peace, in whom I trusted, who ate my bread, hath greatly supplanted me.

10 Men du, Herre, ver meg nådig og hjelp meg upp! So vil eg gjeva deim vederlag.

But thou, O Lord, have mercy on me, and raise me up again: and I will requite them.

11 På dette kjenner eg at du hev hugnad i meg, at min fiende ikkje fær setja i glederop yver meg.

By this I know, that thou hast had a good will for me: because my enemy shall not rejoice over me.

12 Og meg held du uppe i mi uskyld og set meg for di åsyn til æveleg tid.

But thou hast upheld me by reason of my innocence: and hast established me in thy sight for ever.

13 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Amen, amen!

Blessed by the Lord the God of Israel from eternity to eternity. So be it. So be it.