Salmenes 40

1 Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

I waited patiently for the LORD; and he inclined to me, and heard my cry.

2 Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

He brought me up also out of an horrible pit, out of the miry clay, and set my feet on a rock, and established my goings.

3 Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

And he has put a new song in my mouth, even praise to our God: many shall see it, and fear, and shall trust in the LORD.

4 Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

Blessed is that man that makes the LORD his trust, and respects not the proud, nor such as turn aside to lies.

5 Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

Many, O LORD my God, are your wonderful works which you have done, and your thoughts which are to us-ward: they cannot be reckoned up in order to you: if I would declare and speak of them, they are more than can be numbered.

6 Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

Sacrifice and offering you did not desire; my ears have you opened: burnt offering and sin offering have you not required.

7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

Then said I, See, I come: in the volume of the book it is written of me,

8 å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

I delight to do your will, O my God: yes, your law is within my heart.

9 Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

I have preached righteousness in the great congregation: see, I have not refrained my lips, O LORD, you know.

10 Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

I have not hid your righteousness within my heart; I have declared your faithfulness and your salvation: I have not concealed your loving kindness and your truth from the great congregation.

11 Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

Withhold not you your tender mercies from me, O LORD: let your loving kindness and your truth continually preserve me.

12 For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

For innumerable evils have compassed me about: my iniquities have taken hold on me, so that I am not able to look up; they are more than the hairs of my head: therefore my heart fails me.

13 Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

Be pleased, O LORD, to deliver me: O LORD, make haste to help me.

14 Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

Let them be ashamed and confounded together that seek after my soul to destroy it; let them be driven backward and put to shame that wish me evil.

15 Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

Let them be desolate for a reward of their shame that say to me, Aha, aha.

16 Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

Let all those that seek you rejoice and be glad in you: let such as love your salvation say continually, The LORD be magnified.

17 For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!

But I am poor and needy; yet the Lord thinks on me: you are my help and my deliverer; make no tarrying, O my God.