Salmenes 40

1 Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

Unto the end. A Psalm of David himself. I have waited expectantly for the Lord, and he was attentive to me.

2 Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

And he heard my prayers and he led me out of the pit of misery and the quagmire. And he stationed my feet upon a rock, and he directed my steps.

3 Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

And he sent a new canticle into my mouth, a song to our God. Many will see, and they will fear; and they will hope in the Lord.

4 Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

Blessed is the man whose hope is in the name of the Lord, and who has no respect for vanities and absurd falsehoods.

5 Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

You have accomplished your many wonders, O Lord my God, and there is no one similar to you in your thoughts. I have announced and I have spoken: they are multiplied beyond number.

6 Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

Sacrifice and oblation, you did not want. But you have perfected ears for me. Holocaust and sin offering, you did not require.

7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

Then I said, “Behold, I draw near.” At the head of the book, it has been written of me:

8 å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

that I should do your will. My God, I have willed it. And your law is in the midst of my heart.

9 Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

I have announced your justice in a great Church: behold, I will not restrain my lips. O Lord, you have known it.

10 Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

I have not concealed your justice within my heart. I have spoken your truth and your salvation. I have not concealed your mercy and your truth from a great assembly.

11 Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

O Lord, do not take your tender mercies far from me. Your mercy and your truth ever sustain me.

12 For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

For evils without number have surrounded me. My iniquities have taken hold of me, and I was not able to see. They have been multiplied beyond the hairs of my head. And my heart has forsaken me.

13 Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

Be pleased, O Lord, to rescue me. Look down, O Lord, to help me.

14 Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

Let them together be confounded and awed, who seek after my soul to steal it away. Let them be turned back and be in awe, who wish evils upon me.

15 Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

Let them bear their confusion all at once, who say to me, “Well, well.”

16 Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

Let all who seek you exult and rejoice over you. And let those who love your salvation always say, “May the Lord be magnified.”

17 For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!

But I am a beggar and poor. The Lord has been concerned about me. You are my helper and my protector. My God, do not delay.