Salmenes 40

1 Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

For the end, a Psalm of David. I waited patiently for the Lord; and he attended to me, and listened to my supplication.

2 Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

And he brought me up out of a pit of misery, and from miry clay: and he set my feet on a rock, and ordered my goings aright.

3 Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

And he put a new song into my mouth, [even] a hymn to our God: many shall see [it], and fear, and shall hope in the Lord.

4 Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

Blessed [is] the man whose hope is in the name of the Lord, and [who] has not regarded vanities and false frenzies.

5 Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

O Lord my God, you have multiplied your wonderful works, and in your thoughts there is none who shall be likened to you: I declared and spoke [of them]: they exceeded number.

6 Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

Sacrifice and offering you would not; but a body have you prepared me: whole burnt offering and [sacrifice] for sin you did not require.

7 Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

Then I said, Behold, I come: in the volume of the book it is written concerning me,

8 å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

I desired to do your will, O my God, and your law in the midst of mine heart.

9 Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

I have preached righteousness in the great congregation; behold! I will not refrain my lips; O Lord, you know my righteousness.

10 Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

I have not hid your truth within my heart, and I have declared your salvation; I have not hid your mercy and your truth from the great congregation.

11 Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

But you, Lord, remove not your compassion far from me; your mercy and your truth have helped me continually.

12 For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

For innumerable evils have encompassed me; my transgressions have taken hold of me, and I could not see; they are multiplied more than the hairs of my head; and my heart has failed me.

13 Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

Be pleased, O Lord, to deliver me; O Lord, draw near to help me.

14 Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

Let those that seek my soul, to destroy it, be ashamed and confounded together; let those that wish me evil be turned backward and put to shame.

15 Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

Let those that say to me, Aha, aha, quickly receive shame for their reward.

16 Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

Let all those that seek you, O Lord, exult and rejoice in you; and let them that love your salvation say continually, The Lord be magnified.

17 For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!

But I am poor and needy; the Lord will take care of me; you are my helper, and my defender, O my God, delay not.