Salmenes 4
1 Til songmeisteren, med strengleik; ein salme av David. Når eg ropar, so svara meg, du Gud som er rettferd! I trengsla hev du gjeve meg rom; ver meg nådig og høyr mi bøn!
Unto the end, in verses. A psalm for David. When I called upon him, the God of my justice heard me: when I was in distress, thou hast enlarged me. Have mercy on me: and hear my prayer.
2 De velduge menner Kor lenge skal mi æra vera til skam? Kor lenge vil de elska fåfengd, fara etter lygn? (Sela)
O ye sons of men, how long will you be dull of heart? why do you love vanity, and seek after lying?
3 Vit då, at Herren fer underleg med den som er etter hans ynde! Herren høyrer, når eg ropar til honom.
Know ye also that the Lord hath made his holy one wonderful: the Lord will hear me when I shall cry unto him.
4 Harmast, men synda ikkje! Tenk etter i dykkar hjarta på dykkar lægje, og ver stille! (Sela)
Be angry, and sin not: the things you say in your hearts, be sorry for them upon your beds.
5 Ber fram rettferds offer, og set dykkar lit til Herren!
Offer up the sacrifice of justice, and trust in the Lord: many say, Who sheweth us good things?
6 Mange segjer: «Kven vil syna oss noko godt?» Lyft du yver oss ljoset frå di åsyn, Herre!
The light of thy countenance O Lord, is signed upon us: thou hast given gladness in my heart.
7 Du hev gjeve meg større gleda i mitt hjarta enn dei hev når deira korn og vin fell rikeleg.
By the fruit of their corn, their wine and oil, they are multiplied.
8 I fred vil eg både leggja meg og sovna; for du, Herre, let meg einsaman bu i trygd.
In peace in the selfsame I will sleep, and I will rest: For thou, O Lord, singularly hast settled me in hope.
