Salmenes 39

1 Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»

For the Leader, for Jeduthun. A Psalm of David. I said: 'I will take heed to my ways, that I sin not with my tongue; I will keep a curb upon my mouth, while the wicked is before me.'

2 Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.

I was dumb with silence; I held my peace, had no comfort; and my pain was held in check.

3 Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.

My heart waxed hot within me; while I was musing, the fire kindled; then spoke I with my tongue:

4 Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!

'LORD, make me to know mine end, and the measure of my days, what it is; let me know how short-lived I am.

5 Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)

Behold, Thou hast made my days as hand-breadths; and mine age is as nothing before Thee; surely every man at his best estate is altogether vanity. (Selah)

6 Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.

Surely man walketh as a mere semblance; surely for vanity they are in turmoil; he heapeth up riches, and knoweth not who shall gather them.

7 Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.

And now, Lord, what wait I for? My hope, it is in Thee.

8 Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!

Deliver me from all my transgressions; make me not the reproach of the base.

9 Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.

I am dumb, I open not my mouth; because Thou hast done it.

10 Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.

Remove Thy stroke from off me; I am consumed by the blow of Thy hand.

11 Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)

With rebukes dost Thou chasten man for iniquity, and like a moth Thou makest his beauty to consume away; surely every man is vanity. (Selah)

12 Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.

Hear my prayer, O LORD, and give ear unto my cry; keep not silence at my tears; for I am a stranger with Thee, a sojourner, as all my fathers were.

13 Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!

Look away from me, that I may take comfort, before I go hence, and be no more.'