Salmenes 39
1 Til songmeisteren, til Jedutun; ein salme av David. Eg sagde: «Eg vil vakta mine vegar, so eg ikkje syndar med mi tunga; eg vil leggja taum på min munn, so lenge den ugudlege er meg for augo.»
To the chief Musician, to Jeduthun. A Psalm of David. I said, I will take heed to my ways, that I sin not with my tongue: I will keep my mouth with a muzzle, while the wicked is before me.
2 Eg tagna og var kurende still; eg tagde utan von um lukka, men mi liding vart rørd upp.
I was dumb with silence, I held my peace from good; and my sorrow was stirred.
3 Mitt hjarta brann i min barm; ved mi grunding kveiktest eld - eg tala med mi tunga.
My heart burned within me; the fire was kindled in my musing: I spoke with my tongue,
4 Herre, lat meg få vita min ende og målet på mine dagar, kva det er; lat meg vita kor snargjengd eg er!
Make me to know, Jehovah, mine end, and the measure of my days, what it is: I shall know how frail I am.
5 Sjå, som ei lovebreidd hev du sett mine dagar, og mi livstid er som ingen ting for deg; berre som den tome fåfengd er kvart menneskje sett her. (Sela)
Behold, thou hast made my days [as] hand-breadths, and my lifetime is as nothing before thee; verily, every man, [even] the high placed, is altogether vanity. (Selah)
6 Berre som ein skugge gjeng mannen ikring, berre til fåfengs ståkar dei; han dungar i hop og veit ikkje kven som skal sanka det inn.
Verily, man walketh in a vain show; verily they are disquieted in vain; he heapeth up [riches], and knoweth not who shall gather them.
7 Og no, kva vonar eg, Herre? Mi von stend til deg.
And now, what wait I for, Lord? my hope is in thee.
8 Frels meg frå alle mine misgjerningar, set meg ikkje til spott for dåren!
Deliver me from all my transgressions; make me not the reproach of the foolish.
9 Eg er tagna og let ikkje upp min munn; for du hev gjort det.
I was dumb, I opened not my mouth; for thou hast done [it].
10 Tak di plåga burt frå meg! Ved slag av di hand er det ute med meg.
Remove thy stroke away from me: I am consumed by the blow of thy hand.
11 Tuktar du ein mann med refsing for skuld, so fortærer du hans fagerleik som motten. Berre fåfengd er kvart menneskje. (Sela)
When thou with rebukes dost correct a man for iniquity, thou makest his beauty to consume away like a moth: surely, every man is vanity. (Selah)
12 Høyr mi bøn, Herre, og vend øyra til mitt rop; teg ikkje til min gråt! for eg er framand hjå deg, ein gjest som alle mine feder.
Hear my prayer, Jehovah, and give ear unto my cry; be not silent at my tears: for I am a stranger with thee, a sojourner, like all my fathers.
13 Sjå burt frå meg, so eg kann kvikna til, fyrr eg fer herifrå og er ikkje meir!
Look away from me, and let me recover strength, before I go hence and be no more.
