Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
Dawut yazghan küy: — (Eslime üchün) I Perwerdigar, ghezipingde tenbih bermigeysen, Qehringde méni jazalimighaysen!
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
Chünki oqliring méni zeximlendürüp sanjidi, Qolung üstümdin qattiq basti.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
Qattiq gheziping tüpeylidin etlirimde héch saqliq yoq, Gunahim tüpeylidin ustixanlirimda aram yoqtur.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
Chünki gunahlirim boyumdin tashti; Ular kötürelmigüsiz éghir yüktek méni bésiwaldi.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
Exmeqliqimdin jarahetlirim sésip, shelwerep ketti.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
Azabtin bellirim tolimu pükülüp ketti, Kün boyi ghemge pétip yürimen!
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
Chatiraqlirim otqa toldi, Etlirimning saq yéri yoqtur.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
Men tolimu halsirap, ézilip kettim; Qelbimdiki azab-qayghu tüpeylidin hörkireymen.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Reb, barliq arzuyum köz aldingdidur; Uh tartishlirim Sendin yoshurun emes;
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
Yürikim jighildap, halimdin kettim; Közlirimning nuri öchti.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
Yar-buraderlirimmu méni urghan waba tüpeylidin, özlirini mendin tartti; Yéqinlirimmu mendin yiraq qachti.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
Jénimni almaqchi bolghanlar tuzaq quridu; Manga ziyanni qestligenler zehirini chachmaqta; Ular kün boyi hiyle-mikirlerni oylimaqta.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
Lékin men gas ademdek anglimaymen, Gacha ademdek aghzimni achmaymen;
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
Berheq, men angliyalmaydighan gaslardek bolup qaldim; Aghzimda qilidighan reddiye-tenbih yoq.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
Chünki ümidimni Sen Perwerdigargha baghlidim; Reb Xudayim, Sen iltijayimgha ijabet qilisen.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
Chünki men: — «Ular méning üstümge chiqip maxtanmighay; Bolmisa, putlirim téyilip ketkende, ular shadlinidu» — dédim men.
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
Chünki men deldengship, tügishey dep qaldim, Azabim köz aldimdin ketmeydu.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
Chünki men öz yamanliqimni iqrar qilimen; Gunahim üstide qayghurimen.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
Lékin düshmenlirim jushqun hem küchlüktur; Qara chaplap, manga nepretlen’genlerning sani nurghundur.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
Wapagha japa qilidighanlar bolsa, men bilen qarshilishidu; Chünki men yaxshiliqni közlep, intilimen.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
I Perwerdigar, mendin waz kechmigeysen! I Xudayim, mendin yiraqlashmighaysen!
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
I Reb, méning nijatliqim, Manga chapsan yardem qilghaysen!
