Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
Abụ Ọma Devid. Arịrịọ. Biko, Onyenwe anyị, abarala m mba nʼiwe, maọbụ taa m ahụhụ mgbe iwe gị dị ọkụ.
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
Nʼihi na àkụ gị niile amapuola m ahụ, aka gị adakwasịkwala m, dịka ọ bụ ọkpọ.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
Nʼihi oke iwe gị, ọ dịghị izuoke dị nʼime anụ ahụ; enweghịkwa m udo nʼime ọkpụkpụ m niile nʼihi mmehie m.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
Mmetụta ikpe ọmụma m na-adakwasị m dịka ibu arọ nke dị arọ karịa m.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
Ọnya m na-ere ure na-asọ oyi nʼihi mmehie enweghị uche m.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
Abụ m onye a nyidara ma kwatukwaa nʼala ogologo ụbọchị niile, ana m agagharị nʼiru ụjụ.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
Azụ na-egbu m mgbu nke ukwuu ahụ adịghịkwa m.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
Ume ọbụla adịghịkwa nʼime. Adị m ka onye e gwepịara egwepịa. Ana m asụ ude nʼihi oke ihe mgbu nke obi.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
O Onyenwe m, ị maara agụụ niile nke na-agụ obi m; ịsụ ude m ezokwaghị ezo nʼebe ị nọ.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
Obi na-alọ m mmiri, ike na-agwụkwa m, ìhè esitekwala nʼanya m pụọ.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
Ndị m hụrụ nʼanya na ndị enyi m na-asọ m oyi nʼihi ọnya m, ndị agbataobi m na-anọ m ebe dị anya.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
Ndị na-achọ igbu m na-esiri m ọnya, ndị ahụ chọrọ imerụ m ahụ na-ekwu maka ihe dakwasịrị m; ogologo ụbọchị niile ha na-agba izuzu aghụghọ.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
Adị m ka onye ntị chiri, onye na-apụghị ịnụ ihe ọbụla, dịka onye ogbu, onye na-apụghị imeghe ọnụ ya.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
Adịla m dịka onye na-anaghị anụ ihe, onye ọnụ ya apụghị ịsa okwu.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
O Onyenwe anyị, ana m eche gị; o Onyenwe m Chineke m, ị ga-aza.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
Nʼihi na asịrị m, “Ekwela ka ha ṅụrịa ọṅụ nʼisi m; maọbụ bulie onwe ha elu nʼebe m nọ mgbe ụkwụ m na-agbuchapụ.”
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
Nʼihi na lee, ana m achọ ịda ada. Anọkwa m nʼọnọdụ oke mgbu.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
Ana m ekwupụta mmehie m; mmehie m na-ewute m.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
Ndị iro m, ndị na-eme ihe ike dị ọtụtụ, ndị na-akpọ m asị, na-enweghị ihe m mere, bara ụba.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
Ndị na-eji ihe ọjọọ akwụghachi m ezi ihe, na-ebo ebubo megide m nʼagbanyeghị na m na-achọ ime naanị ezi ihe.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
O Onyenwe anyị, ahapụkwala m; O Chineke m, anọkwala m ebe dị anya.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Bịa ọsịịsọ inyere m aka Onyenwe m na Onye nzọpụta m.
