Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
A Psalm by David, for a memorial. LORD, don’t rebuke me in your wrath, neither chasten me in your hot displeasure.
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
For your arrows have pierced me, your hand presses hard on me.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
There is no soundness in my flesh because of your indignation, neither is there any health in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
For my iniquities have gone over my head. As a heavy burden, they are too heavy for me.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
My wounds are loathsome and corrupt because of my foolishness.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
I am in pain and bowed down greatly. I go mourning all day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
For my waist is filled with burning. There is no soundness in my flesh.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Lord, all my desire is before you. My groaning is not hidden from you.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
My heart throbs. My strength fails me. As for the light of my eyes, it has also left me.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
My lovers and my friends stand aloof from my plague. My kinsmen stand far away.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
They also who seek after my life lay snares. Those who seek my hurt speak mischievous things, and meditate deceits all day long.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
But I, as a deaf man, don’t hear. I am as a mute man who doesn’t open his mouth.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
Yes, I am as a man who doesn’t hear, in whose mouth are no reproofs.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
For I hope in you, LORD. You will answer, Lord my God.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
For I said, “Don’t let them gloat over me, or exalt themselves over me when my foot slips.”
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
For I am ready to fall. My pain is continually before me.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
For I will declare my iniquity. I will be sorry for my sin.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
But my enemies are vigorous and many. Those who hate me without reason are numerous.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
They who render evil for good are also adversaries to me, because I follow what is good.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Don’t forsake me, LORD. My God, don’t be far from me.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Hurry to help me, Lord, my salvation.
