Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
Yahweh, when you are angry [with me], do not rebuke/scold me and punish me!
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
[Now it is as though] you have shot your arrows at me and wounded me; you have struck me and knocked me down.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
Because you have been angry with me, I am suffering great pain. Because of my sin, my whole body is diseased.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
All my sins are [like a flood] that covers my head; they are like a load that is very heavy, with the result that I cannot carry it.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
Because I have done foolish things, I have sores that have become worse, and they stink.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
[Sometimes] I am bent over, and [sometimes] I lie prostrate; I am sad/cry all day.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
My body is burning with fever, and I am very ill.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am completely exhausted, and I have no strength. I am very distressed, and I groan with pain.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Yahweh, you know that I desire [to be healed]; you hear me while I am groaning.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
My heat is pounding heavily, and all my strength is gone. I am no longer able to see well.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
My friends and neighbors stay away from me because of my sores; even my own family stays away from me.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
And those who want to kill me set traps to catch me; those who want to harm me discuss ways to get rid of me; they plot against me all day.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
Now I act like I’m deaf, and do not listen [to what they say]. I act like I cannot talk, so I say nothing [to reply to them].
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
I act like a man who does not answer [when people talk to him], because he cannot hear anything.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
But Yahweh, I trust in you. My Lord God, you will answer me.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
I said to you, “Do not cause [me to die, with the result that] my enemies will rejoice! Do not cause me to stumble, with the result that they will be very happy!”
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
I say that because I am about to fall down, and I constantly have pain.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
I confess the wrong things that I have done; I am [very] sorry for the sins that I have committed.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
My enemies are healthy and strong; there are many people who hate me for no reason.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
Those who do evil things to me in return for my doing good things to them oppose me because I try to do what is right.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Yahweh, do not abandon me! My God, do not stay far from me!
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Lord, you are the one who saves/rescues me; Quickly [come and] help me!
