Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
A Psalm of David, to bring to remembrance. O LORD, rebuke me not in thy wrath: neither chasten me in thy hot displeasure.
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
For thine arrows stick fast in me, and thy hand presseth me sore.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
There is no soundness in my flesh because of thine indignation; neither is there any health in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
For mine iniquities are gone over mine head: as an heavy burden they are too heavy for me.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
My wounds stink and are corrupt, because of my foolishness.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
I am pained and bowed down greatly; I go mourning all the day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
For my loins are filled with burning; and there is no soundness in my flesh.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am faint and sore bruised: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Lord, all my desire is before thee; and my groaning is not hid from thee.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
My heart throbbeth, my strength faileth me: as for the light of mine eyes, it also is gone from me.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
My lovers and my friends stand aloof from my plague; and my kinsmen stand afar off.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
They also that seek after my life lay snares [for me]; and they that seek my hurt speak mischievous things, and imagine deceits all the day long.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
But I, as a deaf man, hear not; and I am as a dumb man that openeth not his mouth.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
Yea, I am as a man that heareth not, and in whose mouth are no reproofs.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
For in thee, O LORD, do I hope: thou wilt answer, O Lord my God.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
For I said, Lest they rejoice over me: when my foot slippeth, they magnify themselves against me.
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
For I am ready to halt, and my sorrow is continually before me.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
For I will declare mine iniquity; I will be sorry for my sin.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
But mine enemies are lively, [and] are strong: and they that hate me wrongfully are multiplied.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
They also that render evil for good are adversaries unto me, because I follow the thing that is good.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Forsake me not, O LORD: O my God, be not far from me.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Make haste to help me, O Lord my salvation.
