Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
A Psalm of David. A lament. Reprove me not, Lord, in your anger, and chasten me not in your wrath;
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
for your arrows have sunk into me, and your hand lies heavy upon me.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
In my flesh is no soundness because of your anger, no health in my bones, because of my sin.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
For that my guilt is gone over my head: it weighs like a burden too heavy for me.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
My wounds stink and fester, for my foolishness I am tormented.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
Bent and bowed am I utterly, all the day going in mourning.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
My loins are filled with burning, and in my flesh is no soundness.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am utterly crushed and numb; I cry louder than lion roars.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Lord, you know all that I long for, my groans are not hidden from you.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
My heart is throbbing, my strength has failed me. The light of my eyes – even it is gone from me.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
My dear ones and friends keep aloof, and my neighbours stand afar off.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
They who aim at my life lay their snares, they who seek my hurt speak of ruin, nursing treachery all the day long.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
But I turn a deaf ear and hear not; like the dumb I open not my mouth.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
I am like one without hearing, with no arguments in my mouth.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
For my hope, O Lord, is in you. You will answer, O Lord my God,
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
when I utter the hope that those who made scorn of my tottering feet may not rejoice over me.
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
For I am ready to fall, my pain forsakes me never.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
I acknowledge my guilt, I am anxious because of my sin:
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
My wanton assailants are strong, those who wrongfully hate me are many,
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
who render me evil for good, and oppose me, because I make good my goal.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Do not forsake me, O Lord; my God, be not far from me.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Hasten to help me, O Lord my saviour.
