Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
A Psalme of Dauid for remembrance. O Lord, rebuke mee not in thine anger, neither chastise me in thy wrath.
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
For thine arrowes haue light vpon me, and thine hand lyeth vpon me.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
There is nothing sound in my flesh, because of thine anger: neither is there rest in my bones because of my sinne.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
For mine iniquities are gone ouer mine head, and as a weightie burden they are too heauie for me.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
My woundes are putrified, and corrupt because of my foolishnes.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
I am bowed, and crooked very sore: I goe mourning all the day.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
For my reines are full of burning, and there is nothing sound in my flesh.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am weakened and sore broken: I roare for the very griefe of mine heart.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Lord, I powre my whole desire before thee, and my sighing is not hid from thee.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
Mine heart panteth: my strength faileth me, and the light of mine eyes, euen they are not mine owne.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
My louers and my friends stand aside from my plague, and my kinsmen stand a farre off.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
They also, that seeke after my life, laye snares, and they that go about to do me euil, talke wicked things and imagine deceite continually.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
But I as a deafe man heard not, and am as a dumme man, which openeth not his mouth.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
Thus am I as a man, that heareth not, and in whose mouth are no reproofes.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
For on thee, O Lord, do I waite: thou wilt heare me, my Lord, my God.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
For I said, Heare me, least they reioyce ouer me: for when my foote slippeth, they extol themselues against me.
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
Surely I am ready to halte, and my sorow is euer before me.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
When I declare my paine, and am sory for my sinne,
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
Then mine enemies are aliue and are mightie, and they that hate me wrongfully are many.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
They also, that rewarde euill for good, are mine aduersaries, because I follow goodnesse.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Forsake me not, O Lord: be not thou farre from me, my God.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Haste thee to helpe mee, O my Lord, my saluation.
