Salmenes 38
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
A Psalm of David, for remembrance. O LORD, do not rebuke me in Your anger or discipline me in Your wrath.
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
For Your arrows have pierced me deeply, and Your hand has pressed down on me.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
There is no soundness in my body because of Your anger; there is no rest in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
For my iniquities have overwhelmed me; they are a burden too heavy to bear.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
My wounds are foul and festering because of my sinful folly.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
I am bent and brought low; all day long I go about mourning.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
For my loins are full of burning pain, and no soundness remains in my body.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am numb and badly crushed; I groan in anguish of heart.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
O Lord, my every desire is before You; my groaning is not hidden from You.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
My heart pounds, my strength fails, and even the light of my eyes has faded.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
My beloved and friends shun my disease, and my kinsmen stand at a distance.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
Those who seek my life lay snares; those who wish me harm speak destruction, plotting deceit all day long.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
But like a deaf man, I do not hear; and like a mute man, I do not open my mouth.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
I am like a man who cannot hear, whose mouth offers no reply.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
I wait for You, O LORD; You will answer, O Lord my God.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
For I said, “Let them not gloat over me— those who taunt me when my foot slips.”
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
For I am ready to fall, and my pain is ever with me.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
Yes, I confess my iniquity; I am troubled by my sin.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
Many are my enemies without cause, and many hate me without reason.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
Those who repay my good with evil attack me for pursuing the good.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Do not forsake me, O LORD; be not far from me, O my God.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Come quickly to help me, O Lord my Savior.
