< Salmenes 38 >
1 Ein salme av David; til minnesofferet. Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukta meg ikkje i din harm!
O Jehovah, rebuke me not in thy wrath, nor chasten me in thy hot displeasure.
2 For dine piler er farne ned i meg, og di hand hev falle tungt på meg.
For thine arrows stick fast in me, and thy hand presses me severely.
3 Det finst inkje friskt i mitt kjøt for din vreide skuld; det er ikkje fred i mine bein for mi synd skuld.
There is no soundness in my flesh because of thine indignation, nor is there any health in my bones because of my sin.
4 For mine misgjerningar stig meg yver hovudet, som ei tung byrd er dei meg for tunge.
For my iniquities have gone over my head. As a heavy burden they are too heavy for me.
5 Det luftar ilt av mine sår, dei renn av verk for min dårskap skuld.
My wounds are loathsome and corrupt, because of my foolishness.
6 Eg er krøkt, reint samanbøygd, heile dagen gjeng eg svartklædd.
I am pained and bowed down greatly. I go mourning all the day long.
7 For mine lender er fulle av brand, og det finst inkje frisk i mitt kjøt.
For my loins are filled with burning, and there is no soundness in my flesh.
8 Eg er reint valen og sundslegen, eg skrik høgt av hjartestynjing.
I am faint and severely bruised. I have groaned because of the disquietness of my heart.
9 Herre, for di åsyn er alt mitt ynskje, og min sukk er ikkje løynd for deg.
Lord, all my desire is before thee, and my groaning is not hid from thee.
10 Mitt hjarta slær hardt, mi kraft hev forlate meg, og jamvel mine augo hev mist sitt ljos for meg.
My heart throbs, my strength fails me. As for the light of my eyes, it also is gone from me.
11 Mine vener og frendar held seg undan frå mi plåga, og mine næmaste stend langt burte.
Those I love and my friends stand aloof from my plague, and my kinsmen stand afar off.
12 Og dei som ligg etter mitt liv, dei legg ut snaror, og dei som søkjer mi ulukka, dei talar um undergang og tenkjer på svik heile dagen.
Those also who seek after my life lay snares for me. And those who seek my hurt speak mischievous things, and meditate deceits all the day long.
13 Og eg er som ein dauv, eg høyrer ikkje, og liksom ein mållaus som ikkje let upp sin munn.
But I, as a deaf man, hear not. And I am as a mute man who opens not his mouth.
14 Ja, eg er som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje hev motmæle i sin munn.
Yea, I am as a man who hears not, and in whose mouth are no reproofs.
15 For til deg, Herre, stend mi von; du vil svara meg, Herre, min Gud!
For in thee, O Jehovah, do I hope. Thou will answer, O Lord my God.
16 For eg segjer: «Dei vil elles gleda seg yver meg; når min fot vaggar, høgmodast dei yver meg.»
For I said, Lest they rejoice over me. When my foot slips, they magnify themselves against me.
17 For eg er nær på å falla, og min hugverk er stendigt framfyre meg.
For I am ready to fall, and my sorrow is continually before me.
18 For eg må sanna mi skuld, syrgja yver mi synd.
For I will declare my iniquity. I will be sorry for my sin.
19 Og mine fiendar liver, dei er mannsterke, og dei er mange som hatar meg utan orsak.
But my enemies are energetic, and are strong, and those who hate me wrongfully are multiplied.
20 Og dei som løner godt med vondt, stend meg imot, av di eg fer etter det gode.
They also who render evil for good are adversaries to me, because I follow the thing that is good.
21 Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt ifrå meg!
Forsake me not, O Jehovah. O my God, be not far from me.
22 Kom meg snart til hjelp, Herre, mi frelsa!
Make haste to help me, O Lord, my salvation.