< Salmenes 37 >

1 Av David. Vreidskast ikkje yver illgjerningsmennerne, harmast ikkje yver deim som gjer urett!
De David. Ne jalouse pas les malfaiteurs, ne porte point envie aux ouvriers d’iniquité;
2 For liksom gras vert dei brått avskorne, og som grøne urter visnar dei burt.
car, comme l’herbe, rapidement ils sont fauchés, et comme le vert gazon ils se flétrissent.
3 Lit på Herren og gjer det gode, bu i landet og legg vinn på truskap!
Aie confiance en l’Eternel et agis bien; ainsi tu habiteras le pays en cultivant la loyauté.
4 Og hugnast i Herren, so skal han gjeva deg det som ditt hjarta ynskjer.
Cherche tes délices en l’Eternel, et il t’accordera les demandes de ton cœur.
5 Gjev Herren din veg i vald, og lit på honom! Han skal gjera det;
Remets ta destinée à l’Eternel; confie-toi à lui: il fera le nécessaire.
6 og han skal lata di rettferd ganga fram som ljoset, og din rett som middagsklåren.
Il fera éclater ta vertu comme la lumière, et ton bon droit comme le grand jour.
7 Ver still for Herren og stunda på honom! Vreidast ikkje yver den som hev lukka på sin veg, den mannen som legg upp meinråd!
Repose-toi en silence sur l’Eternel, et espère en lui; ne jalouse pas celui qui voit réussir ses entreprises, l’homme qui accomplit de mauvais desseins.
8 Haldt deg frå vreide, lat harm fara, vreidast ikkje, det er berre til å gjera ilt!
Laisse tout dépit, renonce à la colère; ne t’emporte pas: certes ce serait mal agir.
9 For illgjerningsmenner skal verta utrudde, men dei som ventar på Herren, dei skal erva landet.
Car les malfaiteurs seront exterminés, mais ceux qui espèrent en l’Eternel posséderont, eux, le pays.
10 Og um ei liti stund er den ugudlege ikkje til, og legg du merke til hans stad, so er han der ikkje.
Encore un peu, et le méchant ne sera plus; tu observeras sa place, il en aura disparu.
11 Men dei spaklyndte skal erva landet og hugnast ved mykjen fred.
Tandis que les humbles auront le pays en partage et se délecteront dans une paix parfaite.
12 Den ugudlege tenkjer upp vondt imot den rettferdige og skjer tenner imot honom.
Le méchant complote contre le juste, et grince des dents contre lui.
13 Herren lær åt honom; for han ser at hans dag kjem.
Le Seigneur rit de lui, car il voit venir le jour de son châtiment.
14 Dei ugudlege dreg sverdet og spenner sin boge til å fella den arme og fatige og myrda deim som fer ærleg fram.
Les impies ont tiré l’épée et bandé leur arc, pour faire tomber le pauvre et le malheureux, pour immoler ceux dont la voie est droite.
15 Deira sverd skal ganga inn i deira eige hjarta, og deira bogar verta brotne sund.
Leur épée entrera dans leur propre cœur, et leurs arcs seront brisés.
16 Betre er det vesle den rettferdige hev, enn mykje gods hjå mange ugudlege.
Mieux vaut la médiocrité du juste que l’opulence d’une foule de méchants
17 For armarne vert brotne på dei ugudlege, men Herren styd dei rettferdige.
car les bras des méchants seront brisés, mais l’Eternel est le soutien des justes.
18 Herren kjenner dei dagar dei ulastande skal liva, og deira arv skal vara til æveleg tid.
L’Eternel protège les jours des hommes intègres, leur héritage est assuré à jamais.
19 Dei skal ikkje verta til skammar i den vonde tid, og i hungers dagar skal dei verta mette.
Ils ne seront pas confondus au temps de la calamité, aux jours de la famine ils seront rassasiés.
20 For dei ugudlege skal ganga til grunnar, og Herrens fiendar som blomeskrud på engjar; dei kverv som røyk, kverv burt.
Car les méchants périront, les ennemis de l’Eternel passeront comme la parure des prés; ils s’en vont en fumée, ils s’évanouissent.
21 Den ugudlege låner og gjev ikkje att, men den rettferdige gjer miskunn og gjev.
Le méchant emprunte et ne paie pas; le juste est compatissant et il donne.
22 For dei han velsignar, skal erva landet; men dei han forbannar, skal verta utrudde.
Car ceux que Dieu bénit posséderont la terre, et ceux qu’il maudit seront exterminés.
23 Herren gjer ein manns steg faste, og han hev hugnad i hans veg.
L’Eternel affermit le pas de l’homme intègre, et il prend plaisir à sa conduite.
24 Når han fell, vert han ikkje støypt til marki; for Herren styd hans hand.
S’Il tombe, il ne reste pas terrassé, car l’Éternel soutient sa main.
25 Eg hev vore ung og vorte gamall, men aldri hev eg set den rettferdige forlaten eller hans born beda um brød.
J’Ai été jeune et je suis devenu vieux: jamais je n’ai vu un juste délaissé, ni ses enfants obligés de mendier leur pain.
26 Heile dagen gjer han miskunn og låner ut, og hans born vert velsigna.
Tous les jours il fait l’aumône, il prête; et ses descendants deviennent une bénédiction.
27 Vik frå det vonde og gjer det gode, so vert du æveleg buande i landet.
Fuis le mal et fais le bien: tu habiteras éternellement le pays.
28 For Herren elskar rett og forlet ikkje sine trugne; til æveleg tid vert dei haldne uppe; men avkjøme av ugudlege vert utrudt.
Car le Seigneur aime le droit et il ne délaissera pas ses fidèles: ils sont protégés à jamais; mais la race des méchants sera exterminée.
29 Dei rettferdige skal erva landet og bu i det til æveleg tid.
Les justes posséderont la terre, et ils y habiteront pour toujours.
30 Rettferdig manns munn andar visdom, og hans tunga taler det som rett er.
La bouche du juste profère la sagesse, et sa langue énonce le droit.
31 Hans Guds lov er i hans hjarta, hans stig er ikkje ustøde.
La loi de son Dieu est dans son cœur, ses pas ne chancellent point.
32 Dei ugudlege lurer på den rettferdige og søkjer å drepa honom.
Le méchant fait le guet pour perdre le juste, il cherche à lui donner la mort.
33 Herren yvergjev honom ikkje i hans hand og fordømer honom ikkje, når han vert dømd.
L’Eternel ne l’abandonne pas entre ses mains; il ne le laisse pas condamner quand il paraît en justice.
34 Venta på Herren og haldt deg på hans veg! so skal han upphøgja deg til å erva landet; du skal sjå på at dei ugudlege vert utrudde.
Tourne ton attente vers l’Eternel et garde sa voie, et il t’élèvera en te donnant la possession du pays; tu assisteras à l’extermination des méchants.
35 Eg såg ein ugudleg ovrikjen mann, og han breidde seg ut som eit heimevakse tre med sitt grøne lauv.
J’Ai vu le méchant triomphant et majestueux comme un arbre verdoyant;
36 Men han gjekk burt, og sjå, han var ikkje meir, og eg leita etter honom, men han vart ikkje funnen.
il n’a fait que passer, et voici, il n’est plus; je l’ai cherché, impossible de le trouver.
37 Merk deg den ulastande mann, og sjå på den rett-tenkte, at freds mann hev ei framtid.
Observe l’homme intègre, regarde le juste; certes il y a une postérité pour l’homme pacifique.
38 Men dei fråfalne vert alle saman utøydde, framtidi vert avskori for dei ugudlege.
Les pécheurs, au contraire, seront détruits tous ensemble. La postérité des méchants sera exterminée.
39 Og frelsa for dei rettferdige kjem frå Herren, deira sterke vern i trengsels tid.
Le salut du juste vient de l’Eternel; il est leur citadelle au temps de la détresse.
40 Og Herren hjelper deim og friar deim ut, han friar deim frå dei ugudlege og frelser deim, for dei flyr til honom.
L’Eternel les aide et les délivre, il les délivre des méchants, il les sauve, car ils se sont abrités en lui.

< Salmenes 37 >