Salmenes 35
1 Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
A psalm of David. Oppose my opponents, Lord; fight those who are fighting against me.
2 Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
Put your armor on, and pick up your shield. Get ready, come and help me.
3 Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
Draw your spear and your javelin, confront those who are chasing me. Tell me, “I am your salvation!”
4 Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
Shame them! Humiliate those who are trying to kill me! Turn them back! Disgrace those who are planning to hurt me!
5 Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
Let them be like chaff blown by the wind; let the angel of the Lord drive them away.
6 Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
May their path be dark and slippery, with the angel of the Lord chasing them down.
7 For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
For no reason they set a net to catch me; for no reason they dug a pit to trap me.
8 Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
Let disaster come on them suddenly; let the net they set catch them instead; let the pit they dug trap them instead.
9 Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
Then I will be glad in the Lord; I will be happy in his salvation.
10 Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
Every part of me will say, Who can compare to you, Lord? You rescue the weak from the strong; the poor and needy from robbers.
11 Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
Hostile witnesses stand up to testify against me, accusing me of crimes I don't know anything about.
12 Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
They pay me back with evil instead of good. I feel like giving up.
13 Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
But when they were sick, I put on clothes of sackcloth in sympathy. I denied myself through fasting. May my prayer for them return to bless me too.
14 Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
I was upset for them, as if they were my own friends or family; I bowed down in grief as if I was mourning my own mother.
15 Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
But when I was in trouble, they gathered around and laughed at me. Even strangers I don't know attacked me, constantly tearing me apart.
16 Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
Like irreligious people mocking a cripple they mock me and call me names, gnashing their teeth at me.
17 Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
How long, Lord, will you sit by and just watch? Save me from their vicious attacks; defend the only life I have from these lions.
18 Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
Then I will thank you in front of the whole congregation and praise you in front of all the people.
19 Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
Don't let my enemies take pleasure in my troubles, those people who hate me and tell lies about me, gloating over me for no reason.
20 For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
They are not looking for peace; they invent malicious and deceptive schemes against innocent peace-loving people.
21 Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
They open their mouths wide to make accusations against me, saying, “Look! Look! We saw it with our own eyes!”
22 Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
But Lord, you've seen all this! Say something! Don't give up on me, Lord!
23 Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
Wake up! Get up and defend me, my Lord and my God! Take up my case and make sure justice is done!
24 Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
Vindicate me, my Lord and my God, because you are just and right. Don't let them gloat over me.
25 Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
Don't let them say to themselves, “Look! We got what we wanted!” Don't let them say, “We completely destroyed him!”
26 Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
Make them totally ashamed, all those who are happy for the trouble I'm in. Let those who are celebrating over me be covered with shame and dishonor.
27 Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
Instead let those who are pleased I've been vindicated celebrate and shout for joy. Let them always say, “How great is the Lord! He is happy when his servants live in peace and have what they need.”
28 Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
I will tell others about your character of truth and right, praising you all day long!
