Salmenes 35
1 Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
Of David. O Lord, be on my side against those who are judging me; be at war with those who make war against me.
2 Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
Be a breastplate to me, and give me your help.
3 Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
Take up your spear and keep back my attackers; say to my soul, I am your salvation.
4 Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
Let them be overcome and put to shame who make attempts to take my soul; let those who would do me damage be turned back and made foolish.
5 Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
Let them be like dust from the grain before the wind; let the angel of the Lord send them in flight.
6 Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
Let their way be dark and full of danger; let them be troubled by the angel of the Lord.
7 For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
For without cause they have put a net ready for me secretly, in which to take my soul.
8 Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
Let destruction come on them without their knowledge; let them be taken themselves in their secret nets, falling into the same destruction.
9 Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
And my soul will have joy in the Lord; it will be glad in his salvation.
10 Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
All my bones will say, Lord, who is like you? The saviour of the poor man from the hands of the strong, of him who is poor and in need from him who takes his goods.
11 Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
False witnesses got up: they put questions to me about crimes of which I had no knowledge.
12 Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
They gave me back evil for good, troubling my soul.
13 Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
But as for me, when they were ill I put on the clothing of sorrow: I went without food and was sad, and my prayer came back again to my heart.
14 Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
My behaviour was as if it had been my friend or my brother: I was bent low in grief like one whose mother is dead.
15 Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
But they took pleasure in my trouble, and came together, yes, low persons came together against me without my knowledge; they never came to an end of wounding me.
16 Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
Like men of deceit they put me to shame; the voice of their wrath was loud against me.
17 Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
Lord, how long will you be looking on? take my soul from their destruction, my life from the lions.
18 Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
I will give you praise in the great meeting; I will give you honour among a strong people.
19 Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
Do not let my haters be glad over me falsely; let not those who are against me without cause make sport of me.
20 For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
For they do not say words of peace; in their deceit they are designing evil things against the quiet ones in the land.
21 Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
Their mouths were open wide against me, and they said, Aha, aha, our eyes have seen it.
22 Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
You have seen this, O Lord; be not unmoved: O Lord, be not far from me.
23 Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
Be awake, O Lord, be moved to take up my cause, my God and my Lord.
24 Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
Be my judge, O Lord my God, in your righteousness; do not let them be glad over me.
25 Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
Let them not say in their hearts, So we will have it: let them not say, We have put an end to him.
26 Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
Let all those who take pleasure in my troubles be shamed and come to nothing: let those who are lifted up against me be covered with shame and have no honour.
27 Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
Let those who are on my side give cries of joy; let them ever say, The Lord be praised, for he has pleasure in the peace of his servant.
28 Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
And my tongue will be talking of your righteousness and of your praise all the day.
