Salmenes 34
1 Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.
Davut'un mezmuru Avimelek'in önünde kendini deli gösterip kovulduğu, gittiği zaman Her zaman RAB'be övgüler sunacağım, Övgüsü dilimden düşmeyecek.
2 Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.
RAB'le övünürüm, Mazlumlar işitip sevinsin!
3 Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!
Benimle birlikte RAB'bin büyüklüğünü duyurun, Adını birlikte yüceltelim.
4 Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.
RAB'be yöneldim, yanıt verdi bana, Bütün korkularımdan kurtardı beni.
5 Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.
O'na bakanların yüzü ışıl ışıl parlar, Yüzleri utançtan kızarmaz.
6 Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.
Bu mazlum yakardı, RAB duydu, Bütün sıkıntılarından kurtardı onu.
7 Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.
RAB'bin meleği O'ndan korkanların çevresine ordugah kurar, Kurtarır onları.
8 Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.
Tadın da görün, RAB ne iyidir, Ne mutlu O'na sığınan adama!
9 Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.
RAB'den korkun, ey O'nun kutsalları, Çünkü O'ndan korkanın eksiği olmaz.
10 Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.
Genç aslanlar bile aç ve muhtaç olur; Ama RAB'be yönelenlerden hiçbir iyilik esirgenmez.
11 Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.
Gelin, ey çocuklar, dinleyin beni: Size RAB korkusunu öğreteyim.
12 Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?
Kim yaşamdan zevk almak, İyi günler görmek istiyorsa,
13 Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!
Dilini kötülükten, Dudaklarını yalandan uzak tutsun.
14 Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!
Kötülükten sakının, iyilik yapın; Esenliği amaçlayın, ardınca gidin.
15 Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.
RAB'bin gözleri doğru kişilerin üzerindedir, Kulakları onların yakarışına açıktır.
16 Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.
RAB kötülük yapanlara karşıdır, Onların anısını yeryüzünden siler.
17 Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.
Doğrular yakarır, RAB duyar; Bütün sıkıntılarından kurtarır onları.
18 Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.
RAB gönlü kırıklara yakındır, Ruhu ezikleri kurtarır.
19 Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.
Doğrunun dertleri çoktur, Ama RAB hepsinden kurtarır onu.
20 Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.
Bütün kemiklerini korur, Hiçbiri kırılmaz.
21 Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.
Kötü insanın sonu kötülükle biter, Cezasını bulur doğrulardan nefret edenler.
22 Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.
RAB kullarını kurtarır, O'na sığınanların hiçbiri ceza görmez.
