Salmenes 34
1 Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.
“By David, when he disguised his reason before Abimelech, who drove him away, and he departed.” I will bless the Lord at all times: continually shall his praise be in my mouth.
2 Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.
My soul shall make her boast in the Lord: the humble shall hear it, and be rejoiced.
3 Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!
Oh magnify the Lord with me, and let us exalt his name together.
4 Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.
I sought the Lord, and he answered me, and from all that I dreaded did he deliver me.
5 Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.
They [who] looked unto him, were indeed enlightened, and their faces were not put to the blush.
6 Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.
This poor man cried, and the Lord heard him, and out of all his distresses did he save him.
7 Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.
The angel of the Lord encampeth round about those who fear him, and delivereth them.
8 Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.
Experience and see that the Lord is good: happy is the man that trusteth in him.
9 Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.
Oh fear the Lord, ye his saints: for there is no want to those who fear him.
10 Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.
The young lions do lack, and suffer hunger; but those who seek the Lord shall not want any good.
11 Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.
Come, ye children, hearken unto me: the fear of the Lord will I teach you.
12 Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?
Who is the man that desireth life, loveth [many] days, that he may see happiness?
13 Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!
Guard thy tongue from evil, and thy lips from speaking deceit.
14 Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!
Depart from evil, and do good; seek peace, and pursue it.
15 Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.
The eyes of the Lord are directed unto the righteous, and his ears unto their cry.
16 Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.
[But] the anger of the Lord is against those that do evil, to cut off from the earth their remembrance.
17 Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.
Those cry, and the Lord heareth, and from all their distresses he delivereth them.
18 Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.
The Lord is nigh unto those that are broken-hearted: and he saveth those that are of a contrite spirit.
19 Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.
Many are the afflictions of the righteous; but out of them all the Lord ever delivereth him.
20 Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.
He watcheth all his bones: not one of them is broken.
21 Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.
The evil will slay the wicked: and they who hate the righteous shall incur guiltiness.
22 Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.
The Lord redeemeth the soul of his servants: and all that trust in him shall not incur guiltiness.
