Salmenes 33
1 Fagna dykk høgt i Herren, de rettferdige! For de trurøkne sømer seg lovsong.
Giubilate, o giusti, nell’Eterno; la lode s’addice agli uomini retti.
2 Prisa Herren med strengeleik, lovsyng honom til tistrengja harpa!
Celebrate l’Eterno con la cetra; salmeggiate a lui col saltèro a dieci corde.
3 Syng honom ein ny song, rør strengen fagert med fagnadljod.
Cantategli un cantico nuovo, sonate maestrevolmente con giubilo.
4 For Herrens ord er ærleg meint, og all hans gjerning er trufast.
Poiché la parola dell’Eterno è diritta e tutta l’opera sua è fatta con fedeltà.
5 Han elskar rettferd og rett; av Herrens nåde er jordi full.
Egli ama la giustizia e l’equità; la terra è piena della benignità dell’Eterno.
6 Himlarne er skapte ved Herrens ord, og all deira her ved hans munns ande.
I cieli furon fatti dalla parola dell’Eterno, e tutto il loro esercito dal soffio della sua bocca.
7 Han samlar havsens vatn som ei muga, legg dei djupe vatn i upplagshus.
Egli adunò le acque del mare come in un mucchio; egli ammassò gli abissi in serbatoi.
8 All jordi må ottast for Herren, for honom ræddast alle som bur i mannheimen.
Tutta la terra tema l’Eterno; lo paventino tutti gli abitanti del mondo.
9 For han tala, og so vart det; han baud, og so stod det der.
Poich’egli parlò, e la cosa fu; egli comandò e la cosa sorse.
10 Herren spiller heidningefolks råd, gjer folkeslags tankar til inkjes.
L’Eterno dissipa il consiglio delle nazioni, egli annulla i disegni dei popoli.
11 Herrens råd stend ved lag i all æva, hans hjartans tankar frå ætt til ætt.
Il consiglio dell’Eterno sussiste in perpetuo, i disegni del suo cuore durano d’età in età.
12 Sælt er det folk som hev Herren til sin Gud, det folk som han valde ut til sin arv.
Beata la nazione il cui Dio è l’Eterno; beato il popolo ch’egli ha scelto per sua eredità.
13 Frå himmelen skodar Herren ned, han ser alle menneskjeborni.
L’Eterno guarda dal cielo; egli vede tutti i figliuoli degli uomini:
14 Frå den staden der han bur, ser han ned til alle som bur på jordi,
dal luogo ove dimora, osserva tutti gli abitanti della terra;
15 han som lagar deira hjarto alle saman, han som merkar alle deira gjerningar.
egli, che ha formato il cuore di loro tutti, che considera tutte le opere loro.
16 Ein konge vert ikkje frelst ved sin store styrke, ei kjempa ikkje berga ved si store kraft.
Il re non è salvato per grandezza d’esercito; il prode non scampa per la sua gran forza.
17 Hesten er sviksam hjelp til frelsa, og med sin store styrke bergar han ikkje.
Il cavallo è cosa fallace per salvare; esso non può liberare alcuno col suo grande vigore.
18 Sjå, Herrens auga ser til deim som ottast honom, som ventar på hans nåde
Ecco, l’occhio dell’Eterno è su quelli che lo temono, su quelli che sperano nella sua benignità,
19 til å fria deira sjæl frå dauden og halda deim i live i hungersnaud.
per liberare l’anima loro dalla morte e per conservarli in vita in tempo di fame.
20 Vår sjæl stundar på Herren; han er vår hjelp og vår skjold.
L’anima nostra aspetta l’Eterno; egli è il nostro aiuto e il nostro scudo.
21 For i honom gled vårt hjarta seg, for me set vår lit til hans heilage namn.
In lui, certo, si rallegrerà il cuor nostro, perché abbiam confidato nel nome della sua santità.
22 Di nåde, Herre, vere yver oss, so som me vonar på deg!
La tua benignità, o Eterno, sia sopra noi, poiché noi abbiamo sperato in te.
