< Salmenes 31 >

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!
Al Músico principal: Salmo de David. EN ti, oh Jehová, he esperado; no sea yo confundido para siempre: líbrame en tu justicia.
2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!
Inclina á mí tu oído, líbrame presto; séme por roca de fortaleza, por casa fuerte para salvarme.
3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.
Porque tú eres mi roca y mi castillo; y por tu nombre me guiarás, y me encaminarás.
4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.
Me sacarás de la red que han escondido para mí; porque tú eres mi fortaleza.
5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.
En tu mano encomiendo mi espíritu: tú me has redimido, oh Jehová, Dios de verdad.
6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.
Aborrecí á los que esperan en vanidades ilusorias; mas yo en Jehová he esperado.
7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.
Me gozaré y alegraré en tu misericordia; porque has visto mi aflicción; has conocido mi alma en las angustias.
8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.
Y no me encerraste en mano del enemigo; hiciste estar mis pies en anchura.
9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.
Ten misericordia de mí, oh Jehová, que estoy en angustia: hanse consumido de pesar mis ojos, mi alma, y mis entrañas.
10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.
Porque mi vida se va gastando de dolor, y mis años de suspirar: hase enflaquecido mi fuerza á causa de mi iniquidad, y mis huesos se han consumido.
11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.
De todos mis enemigos he sido oprobio, y de mis vecinos en gran manera, y horror á mis conocidos: los que me veían fuera, huían de mí.
12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.
He sido olvidado de [su] corazón como un muerto: he venido á ser como un vaso perdido.
13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.
Porque he oído afrenta de muchos; miedo por todas partes, cuando consultaban juntos contra mí, é ideaban quitarme la vida.
14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»
Mas yo en ti confié, oh Jehová: yo dije: Dios mío eres tú.
15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!
En tu mano están mis tiempos: líbrame de la mano de mis enemigos, y de mis perseguidores.
16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!
Haz resplandecer tu rostro sobre tu siervo: sálvame por tu misericordia.
17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)
No sea yo confundido, oh Jehová, ya que te he invocado; sean corridos los impíos, estén mudos en el profundo. (Sheol h7585)
18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!
Enmudezcan los labios mentirosos, que hablan contra el justo cosas duras, con soberbia y menosprecio.
19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!
¡Cuán grande es tu bien, que has guardado para los que te temen, que has obrado para los que esperan en ti, delante de los hijos de los hombres!
20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.
Los esconderás en el secreto de tu rostro de las arrogancias del hombre: los pondrás en un tabernáculo á cubierto de contención de lenguas.
21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!
Bendito Jehová, porque ha hecho maravillosa su misericordia para conmigo en ciudad fuerte.
22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.
Y decía yo en mi premura: Cortado soy de delante de tus ojos: tú empero oíste la voz de mis ruegos, cuando á ti clamaba.
23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.
Amad á Jehová todos vosotros sus santos: á los fieles guarda Jehová, y paga abundantemente al que obra con soberbia.
24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!
Esforzaos todos vosotros los que esperáis en Jehová, y tome vuestro corazón aliento.

< Salmenes 31 >