Salmenes 31
1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!
To the choirmaster a psalm of David. In you O Yahweh I have taken refuge may not I be ashamed for ever in righteousness your deliver me.
2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!
Incline to me - ear your quickly deliver me become of me - a rock of refuge a house of strongholds to save me.
3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.
For [are] rock my and stronghold my you and for [the] sake of name your you guide me and you lead me.
4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.
You will bring out me from [the] net which people have hidden for me for you [are] place of refuge my.
5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.
In hand your I entrust spirit my you have redeemed me O Yahweh God of faithfulness.
6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.
I hate those [who] keep vanities of falsehood and I to Yahweh I trust.
7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.
I will rejoice and I will be glad in covenant loyalty your that you saw affliction my you knew [the] troubles of self my.
8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.
And not you delivered up me in [the] hand of an enemy you made stand in roomy place feet my.
9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.
Show favor to me O Yahweh for it is distress to me it has wasted away with grief eye my being my and belly my.
10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.
For they have wasted away in sorrow life my and years my with groaning it has failed by iniquity my strength my and bones my they have wasted away.
11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.
From all opposers my I have become a reproach and to neighbors my - exceedingly and a dread to acquaintances my [those who] see me in the street they flee from me.
12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.
I have been forgotten like a dead [person] from [the] heart I have become like a vessel [which] is destroyed.
13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.
For I have heard - [the] slander of many [people] terror [is] from around about when they seated themselves together on me to take life my they plotted.
14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»
And I - on you I rely O Yahweh I say [are] God my you.
15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!
[are] in Hand your times my deliver me from [the] hand of enemies my and from pursuers my.
16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!
Make shine! face your on servant your save me in covenant loyalty your.
17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)
O Yahweh may not I be ashamed for I have called out to you may they be ashamed wicked [people] may they be silent to Sheol. (Sheol h7585)
18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!
May they be dumb lips of falsehood which speak on [the] righteous arrogance with pride and contempt.
19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!
How! great [is] goodness your which you have stored up for [those] fearing you [which] you have done for [those who] take refuge in you before [the] children of humankind.
20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.
You hide them - in [the] hiding place of presence your from [the] conspiracies of man you hide them in a shelter from strife of tongues.
21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!
[be] blessed Yahweh for he has made wonderful covenant loyalty his to me in a city of siege.
22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.
And I - I said when was hastening I I have been cut off from before eyes your nevertheless you heard [the] sound of supplications my when cried for help I to you.
23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.
Love Yahweh O all faithful [people] his faithful [people] [is] preserving Yahweh and [is] repaying on excess [one who] does pride.
24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!
Be strong so may it show strength heart your O all those [who] wait for Yahweh.
