Salmenes 31

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

For the leader. A psalm of David. In you, O Lord, I take refuge; let me never be put to shame. Rescue me in your faithfulness;

2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

incline to me your ear. Deliver me speedily. Be to me a rock of defence, a fortified house, to save me.

3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

For my rock and my fortress are you; lead me and guide me so your name will be honored.

4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

Draw me out of the net they have hid for me, for you yourself are my refuge.

5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

Into your hand I commend my spirit: you ransom me, Lord, faithful God.

6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

I hate those devoted to worthless idols; I trust in the Lord.

7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

I will rejoice and be glad in your love, because you have looked on my misery, and cared for me in my distress.

8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

You have not given me into the enemy’s hand, you have set my feet in a spacious place.

9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

Be gracious to me, Lord, for I am distressed; my eye is wasted away with sorrow.

10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

For my life is consumed with grief, and my years with sighing. My strength is broken with misery, my bones waste away.

11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

The scorn of all my foes, the butt of my neighbors am I, a terror to my acquaintance. At the sight of me in the street people turn quickly away.

12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

I am clean forgotten like the dead, am become like a ruined vessel.

13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

I hear the whispers of many – terror on every side – scheming together against me, plotting to take my life.

14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

But my trust is in you, Lord. “You are my God,” I say;

15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

my times are in your hand, save me from the hand of the foes who pursue me.

16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

Make your face to shine on your servant, save me in your love.

17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

Put me not, O Lord, to shame, for I have called upon you. Let the wicked be put to shame silent in Sheol. (Sheol h7585)

18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

Strike the false lips dumb, that speak proudly against the righteous with haughtiness and contempt.

19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

How great is the goodness you have treasured for those who fear you, and wrought for those who take refuge in you, in plain sight of all!

20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

In your sheltering wings you hide them from plottings of people, you keep them safe in a bower from the chiding of tongues.

21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

Blest be the Lord for the wonderful love he has shown me in time of distress.

22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

For I had said in panic, “I am driven clean out of your sight.” But you heard my plea, when I cried to you for help.

23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

Love the Lord, all you faithful; the Lord protects the loyal, but repays the haughty in full.

24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

Let your hearts be courageous and strong, all you who wait on the Lord.