Salmenes 31

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

For the Leader. A Psalm of David. In thee, O LORD, have I taken refuge; let me never be ashamed; deliver me in Thy righteousness.

2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

Incline Thine ear unto me, deliver me speedily; be Thou to me a rock of refuge, even a fortress of defence, to save me.

3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

For Thou art my rock and my fortress; therefore for Thy name's sake lead me and guide me.

4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

Bring me forth out of the net that they have hidden for me; for Thou art my stronghold.

5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

Into Thy hand I commit my spirit; Thou hast redeemed me, O LORD, Thou God of truth.

6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

I hate them that regard lying vanities; but I trust in the LORD.

7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

I will be glad and rejoice in Thy lovingkindness; for Thou hast seen mine affliction, Thou hast taken cognizance of the troubles of my soul,

8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

And Thou hast not given me over into the hand of the enemy; Thou hast set my feet in a broad place.

9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

Be gracious unto me, O LORD, for I am in distress; mine eye wasteth away with vexation, yea, my soul and my body.

10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

For my life is spent in sorrow, and my years in sighing; my strength faileth because of mine iniquity, and my bones are wasted away.

11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

Because of all mine adversaries I am become a reproach, yea, unto my neighbours exceedingly, and a dread to mine acquaintance; they that see me without flee from me.

12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

I am forgotten as a dead man out of mind; I am like a useless vessel.

13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

For I have heard the whispering of many, terror on every side; while they took counsel together against me, they devised to take away my life.

14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

But as for me, I have trusted in Thee, O LORD; I have said: 'Thou art my God.'

15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

My times are in Thy hand; deliver me from the hand of mine enemies, and from them that persecute me.

16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

Make Thy face to shine upon Thy servant; save me in Thy lovingkindness.

17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

O LORD, let me not be ashamed, for I have called upon Thee; let the wicked be ashamed, let them be put to silence in the nether-world. (Sheol h7585)

18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

Let the lying lips be dumb, which speak arrogantly against the righteous, with pride and contempt.

19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

Oh how abundant is Thy goodness, which Thou hast laid up for them that fear Thee; which Thou hast wrought for them that take their refuge in Thee, in the sight of the sons of men!

20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

Thou hidest them in the covert of Thy presence from the plottings of man; Thou concealest them in a pavilion from the strife of tongues.

21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

Blessed be the LORD; for He hath shown me His wondrous lovingkindness in an entrenched city.

22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

As for me, I said in my haste: 'I am cut off from before Thine eyes'; nevertheless Thou heardest the voice of my supplications when I cried unto Thee.

23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

O love the LORD, all ye His godly ones; the LORD preserveth the faithful, and plentifully repayeth him that acteth haughtily.

24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

Be strong, and let your heart take courage, all ye that wait for the LORD.