Salmenes 31

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

A psalm of David. For the music director. Lord, you are the one who keeps me safe; please don't let me ever be humiliated. Save me, because you always do what is right.

2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

Please listen to me, and be quick to rescue me. Be my rock of protection, my strong fortress of safety.

3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

You are my rock and my fortress. For the sake of your reputation, please lead me and guide me.

4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

Help me escape from the hidden net that they set to trap me, for you are the one who protects me.

5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

I put myself in your hands. Save me, Lord, for you are a trustworthy God.

6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

I hate those who devote themselves to pointless idols; I trust in the Lord.

7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

I will celebrate, happy in your love that never fails, for you have seen the problems I face and have paid attention to my troubles.

8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

You haven't handed me over to my enemies; you have set me free.

9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

Be kind to me Lord, for I am upset. I can hardly see from so much crying. I am completely wasting away.

10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

Grief is killing me; my life is cut short by sadness; I am falling apart because of my troubles; I am worn to the bone.

11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

I am ridiculed by my enemies, particularly by my neighbors. My friends dread meeting me; people who see me in the street run the other way.

12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

I have been forgotten as if I were dead; I'm ignored like a broken pot.

13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

I hear many people whispering about me; terror surrounds me. They plot together against me, planning to kill me.

14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

But I put my trust in you, Lord, saying, “You are my God!”

15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

My whole life is in your hands! Save me from those who hate me and persecute me!

16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

May you look kindly on me, your servant. Save me because of your trustworthy love.

17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

Lord, don't let me be disgraced, for I'm calling out to you. Instead let the wicked be disgraced, let them be silent in the grave. (Sheol h7585)

18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

Shut the mouths of those who tell lies against good people—those who speak contemptuously in their pride and arrogance!

19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

How wonderful is the goodness you have reserved for those who honor you! In front of everyone you give this goodness to those who come to you for help.

20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

You shelter and protect them with your presence, far from their enemies who scheme against them. You keep them safe from attacks and accusations.

21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

Bless the Lord, for he has shown me his wonderful trustworthy love when my city was being attacked

22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

Terrified I cried out, “I am being destroyed right in front of you!” But you heard my cry when I called out for you to help me.

23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

Love the Lord, all you who trust in him! The Lord takes care of those who trust him, but he pays back in full those who are arrogant.

24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

Be strong and be confident, all you who put your hope in the Lord.