Salmenes 31

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

For the choirmaster. A Psalm of David. In You, O LORD, I have taken refuge; let me never be put to shame; save me by Your righteousness.

2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

Incline Your ear to me; come quickly to my rescue. Be my rock of refuge, the stronghold of my deliverance.

3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

For You are my rock and my fortress; lead me and guide me for the sake of Your name.

4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

You free me from the net laid out for me, for You are my refuge.

5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

Into Your hands I commit my spirit; You have redeemed me, O LORD, God of truth.

6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

I hate those who cling to worthless idols, but in the LORD I trust.

7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

I will be glad and rejoice in Your loving devotion, for You have seen my affliction; You have known the anguish of my soul.

8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

You have not delivered me to the enemy; You have set my feet in the open.

9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

Be merciful to me, O LORD, for I am in distress; my eyes fail from sorrow, my soul and body as well.

10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

For my life is consumed with grief and my years with groaning; my iniquity has drained my strength, and my bones are wasting away.

11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

Among all my enemies I am a disgrace, and among my neighbors even more. I am dreaded by my friends— they flee when they see me on the street.

12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

I am forgotten like a dead man, out of mind. I am like a broken vessel.

13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

For I hear the slander of many; there is terror on every side. They conspire against me and plot to take my life.

14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

But I trust in You, O LORD; I say, “You are my God.”

15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

My times are in Your hands; deliver me from my enemies and from those who pursue me.

16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

Make Your face shine on Your servant; save me by Your loving devotion.

17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

O LORD, let me not be ashamed, for I have called on You. Let the wicked be put to shame; let them lie silent in Sheol. (Sheol h7585)

18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

May lying lips be silenced— lips that speak with arrogance against the righteous, full of pride and contempt.

19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

How great is Your goodness which You have laid up for those who fear You, which You have bestowed before the sons of men on those who take refuge in You!

20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

You hide them in the secret place of Your presence from the schemes of men. You conceal them in Your shelter from accusing tongues.

21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

Blessed be the LORD, for He has shown me His loving devotion in a city under siege.

22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

In my alarm I said, “I am cut off from Your sight!” But You heard my plea for mercy when I called to You for help.

23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

Love the LORD, all His saints. The LORD preserves the faithful, but fully repays the arrogant.

24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

Be strong and courageous, all you who hope in the LORD.