Salmenes 31

1 Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!

In thee, O Jehovah, do I take refuge. Let me never be put to shame. Deliver me in thy righteousness.

2 Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!

Bow down thine ear to me. Deliver me speedily. Be thou to me a strong rock, a house of defense to save me.

3 For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.

For thou are my rock and my fortress. Therefore for thy name's sake lead me and guide me.

4 Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.

Pluck me out of the net that they have laid secretly for me, for thou are my stronghold.

5 I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.

Into thy hand I commend my spirit. Thou have redeemed me, O Jehovah, thou God of truth.

6 Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.

I hate those who regard lying vanities, but I trust in Jehovah.

7 Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.

I will be glad and rejoice in thy loving kindness, for thou have seen my affliction. Thou have known my soul in adversities,

8 Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.

and thou have not shut me up into the hand of the enemy. Thou have set my feet in a large place.

9 Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.

Have mercy upon me, O Jehovah, for I am in distress. My eye wastes away with grief, yea, my soul and my body.

10 For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.

For my life is spent with sorrow, and my years with sighing. My strength fails because of my iniquity, and my bones are wasted away.

11 For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.

I have become a reproach because of all my adversaries, yea, to my neighbors exceedingly, and a fear to my acquaintances. Those who saw me outside fled from me.

12 Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.

I am forgotten as a dead man out of mind. I am like a broken vessel.

13 For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.

For I have heard the slander of many. Fear was on every side, while they took counsel together against me. They devised to take away my life.

14 Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»

But I trusted in thee, O Jehovah. I said, Thou are my God.

15 I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!

My times are in thy hand. Deliver me from the hand of my enemies, and from those who persecute me.

16 Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!

Make thy face to shine upon thy servant. Save me in thy loving kindness.

17 Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)

Let me not be put to shame, O Jehovah, for I have called upon thee. Let the wicked be put to shame. Let them be silent in Sheol. (Sheol h7585)

18 Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!

Let the lying lips be dumb, which speak against the righteous man insolently, with pride and contempt.

19 Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!

O how great is thy goodness, which thou have laid up for those who fear thee, which thou have wrought for those who take refuge in thee before the sons of men!

20 Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.

In the covert of thy presence thou will hide them from the plotting of man. Thou will keep them secretly in a pavilion from the strife of tongues.

21 Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!

Blessed be Jehovah, for he has shown me his marvelous loving kindness in a strong city.

22 Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.

As for me, I said in my haste, I am cut off from before thine eyes. Nevertheless thou heard the voice of my supplications when I cried to thee.

23 Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.

O love Jehovah, all ye his sanctified. Jehovah preserves the faithful, and plentifully repays him who deals proudly.

24 Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!

Be strong, and let your heart take courage, all ye who hope in Jehovah.