Salmenes 30
1 Ein salme, ein song då huset vart vigt av David. Høgt vil eg lova deg, Herre, for du hev drege meg upp og ikkje late mine fiendar gleda seg yver meg.
A Psalm. — A song of the dedication of the house of David. I exalt Thee, O Jehovah, For Thou hast drawn me up, and hast not let mine enemies rejoice over me.
2 Herre, min Gud, eg ropa til deg, og du lækte meg.
Jehovah my God, I have cried to Thee, And Thou dost heal me.
3 Herre, du hev ført meg upp frå helheimen, du hev vakt meg upp til liv frå deim som fer ned i gravi. (Sheol h7585)
Jehovah, Thou hast brought up from Sheol my soul, Thou hast kept me alive, From going down [to] the pit. (Sheol h7585)
4 Syng lov til Herren, de hans trugne, og prisa hans heilage namn!
Sing praise to Jehovah, ye His saints, And give thanks at the remembrance of His holiness,
5 For ein augneblink varer hans vreide, ei heil levetid hans nåde; um kvelden kjem gråt til gjest, men til morgons vert det gledesong.
For — a moment [is] in His anger, Life [is] in His good-will, At even remaineth weeping, and at morn singing.
6 Men eg sagde i min tryggleik: «Eg skal ikkje verta rikka i all æva.»
And I — I have said in mine ease, 'I am not moved — to the age.
7 Herre, ved din nåde hadde du grunnfest mitt fjell; du løynde di åsyn, då vart eg forfærd.
O Jehovah, in Thy good pleasure, Thou hast caused strength to remain for my mountain,' Thou hast hidden Thy face — I have been troubled.
8 Til deg, Herre, ropa eg, og til Herren bad eg inderleg:
Unto Thee, O Jehovah, I call, And unto Jehovah I make supplication.
9 «Kva vinning er det i mitt blod, i at eg fer ned i gravi? Kann mold prisa deg, forkynna din truskap?
'What gain [is] in my blood? In my going down unto corruption? Doth dust thank Thee? doth it declare Thy truth?
10 Herre, høyr og ver meg nådig! Herre, ver min hjelpar!»
Hear, O Jehovah, and favour me, O Jehovah, be a helper to me.'
11 Du vende mi sorg um til dans for meg, du klædde av meg min syrgjebunad og gyrde meg med gleda,
Thou hast turned my mourning to dancing for me, Thou hast loosed my sackcloth, And girdest me [with] joy.
12 so mi æra kann lovsyngja deg og ikkje tagna. Herre, min Gud, eg vil æveleg prisa deg.
So that honour doth praise Thee, and is not silent, O Jehovah, my God, to the age I thank Thee!
