< Salmenes 3 >
1 Ein salme av David, då han flydde for Absalom, son sin. Herre, kor mange mine fiendar er! Mange reiser seg imot meg.
Salmo di Davide composto quand’egli fuggì dinanzi ad Absalom suo figliuolo. O Eterno, quanto numerosi sono i miei nemici! Molti son quelli che si levano contro di me,
2 Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» (Sela)
molti quelli che dicono dell’anima mia: Non c’è salvezza per lui presso Dio! (Sela)
3 Men du, Herre, er min skjold, mi æra og den som lyfter mitt hovud.
Ma tu, o Eterno, sei uno scudo attorno a me, sei la mia gloria, colui che mi rialza il capo.
4 Eg ropar høgt til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. (Sela)
Con la mia voce io grido all’Eterno, ed egli mi risponde dal monte della sua santità. (Sela)
5 Eg lagde meg og sovna; eg vakna upp, for Herren held meg uppe.
Io mi son coricato e ho dormito, poi mi sono risvegliato, perché l’Eterno mi sostiene.
6 Eg ottast ikkje for ti tusund av folk, som hev lægra seg imot meg rundt ikring.
Io non temo le miriadi di popolo che si sono accampate contro a me d’ogn’intorno.
7 Statt upp, Herre, frels meg, min Gud! For du hev slege alle mine fiendar på kinni, du hev knasa tennerne på dei ugudlege.
Lèvati, o Eterno, salvami, Dio mio; giacché tu hai percosso tutti i miei nemici sulla guancia, hai rotto i denti degli empi.
8 Herren høyrer frelsa til. Lat di velsigning vera yver ditt folk! (Sela)
All’Eterno appartiene la salvezza; la tua benedizione riposi sul tuo popolo! (Sela)