< Salmenes 3 >
1 Ein salme av David, då han flydde for Absalom, son sin. Herre, kor mange mine fiendar er! Mange reiser seg imot meg.
Psaume de David au sujet de sa fuite de devant Absalom son fils. Ô Eternel! Combien sont multipliés ceux qui me pressent! beaucoup de gens s'élèvent contre moi.
2 Mange segjer til mi sjæl: «Det finst ikkje frelsa for honom hjå Gud.» (Sela)
Plusieurs disent de mon âme: il n'y a point en Dieu de délivrance pour lui. (Sélah)
3 Men du, Herre, er min skjold, mi æra og den som lyfter mitt hovud.
Mais toi, ô Eternel! tu es un bouclier autour de moi, tu es ma gloire, et tu es celui qui me fais lever la tête.
4 Eg ropar høgt til Herren, og han svarar meg frå sitt heilage fjell. (Sela)
J'ai crié de ma voix à l'Eternel, et il m'a répondu de la montagne de sa sainteté. (Sélah)
5 Eg lagde meg og sovna; eg vakna upp, for Herren held meg uppe.
Je me suis couché, je me suis endormi, je me suis réveillé; car l'Eternel me soutient.
6 Eg ottast ikkje for ti tusund av folk, som hev lægra seg imot meg rundt ikring.
Je ne craindrai point plusieurs milliers de peuples, quand ils se rangeraient contre moi tout à l'entour.
7 Statt upp, Herre, frels meg, min Gud! For du hev slege alle mine fiendar på kinni, du hev knasa tennerne på dei ugudlege.
Lève-toi, Eternel mon Dieu! délivre-moi. Certainement tu as frappé en la joue tous mes ennemis; tu as cassé les dents des méchants.
8 Herren høyrer frelsa til. Lat di velsigning vera yver ditt folk! (Sela)
La délivrance vient de l'Eternel; ta bénédiction est sur ton peuple. (Sélah)