Salmenes 28
1 Av David. Til deg, Herre, ropar eg: mitt berg, ver ikkje tagall imot meg, so eg ikkje, når du tegjer til meg, skal verta lik deim som fer ned i gravi!
Dawut yazƣan küy: — I Pǝrwǝrdigar, Sanga nida ⱪilimǝn; I mening Ⱪoram Texim, manga süküt ⱪilmiƣaysǝn; Qünki Sǝn jimjit turuwalisang, Mǝn qongⱪur ⱨangƣa qüxidiƣanlarƣa ohxaxla bolimǝn.
2 Høyr røysti av mine audmjuke bøner, når eg ropar til deg, når eg lyfter mine hender til din heilage høgkor.
Sanga pǝryad kɵtürginimdǝ, Sening muⱪǝddǝs kalamhanangƣa ⱪolumni kɵtürginimdǝ, Mening iltijalirimning sadasini angliƣaysǝn!
3 Riv meg ikkje burt med dei ugudlege og med ugjerningsmenner, dei som talar um fred med sin næste, men med vondt i sitt hjarta.
Meni rǝzillǝr wǝ ⱪǝbiⱨlik ⱪilƣuqilar bilǝn billǝ taxliwǝtmigǝysǝn; Ular aƣzida yeⱪinliri bilǝn dostanǝ sɵzlǝxsimu, Kɵnglidǝ ɵqmǝnlik bardur.
4 Gjev deim etter deira gjerning og etter vondskapen i deira verk! Gjev deim etter det deira hender hev gjort, løn deim som dei hev fortent!
Ularning ⱪilmixliriƣa ⱪarap, Ixlirining yamanliⱪiƣa ⱪarap ix tutⱪaysǝn; Ⱪolining ⱪilƣanliri boyiqǝ ɵzlirigǝ yandurƣaysǝn; Tegixlik jazani ɵzlirigǝ ⱪayturƣaysǝn.
5 For dei legg ikkje merke til Herrens gjerningar eller til verket av hans hender; han vil riva deim ned og ikkje byggja deim upp.
Qünki ular nǝ Pǝrwǝrdigarning ⱪilƣanlirini, Nǝ ⱪollirining ixligǝnlirini ⱨeq nǝzirigǝ almaydu, [Pǝrwǝrdigar] ularni ƣulitip, ⱪaytidin bax kɵtürgüzmǝydu.
6 Lova vere Herren, for han hev høyrt røysti av mine audmjuke bøner!
Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturulsun; Qünki U mening iltijalirimning sadasini angliƣan.
7 Herren er min styrke og min skjold; på honom leit mitt hjarta, og eg fekk hjelp. Difor fagnar mitt hjarta seg høgt, og eg vil prisa honom med min song.
Pǝrwǝrdigar mening küqüm, mening ⱪalⱪinimdur; Mening kɵnglüm uningƣa ixǝndi, Xuning bilǝn yardǝm taptim; Xunga kɵnglüm zor xadlinidu, Ɵz küyüm bilǝn mǝn Uni mǝdⱨiyilǝymǝn.
8 Herren er styrke for sitt folk, og ei vern til frelsa for den han hev salva.
Pǝrwǝrdigar Ɵz [hǝlⱪining] küqidur, Xundaⱪla mǝsiⱨ ⱪilƣiniƣa ⱪutⱪuzƣuqi ⱪorƣandur.
9 Frels ditt folk og velsigna din arv, og fød deim og ber deim til æveleg tid!
Ɵz hǝlⱪingni ⱪutⱪuzƣaysǝn, Mirasingni bǝrikǝtlik ⱪilƣaysǝn; Ularni padiqidǝk beⱪip ozuⱪlandurƣaysǝn, Mǝnggügǝ ularni kɵtürüp yürgǝysǝn.
